Paracetamolforgiftninger etter innføring av ny salgsordning

Haga, Christian; Muan, Berit; Cheung, M.; Lyngra, Mariann; Strømsæther, Carl Erik; Lutro, Olav; Andrew, Erik

doi:10.4045/tidsskr.10.1441

Cited by 10 publications

(4 citation statements)

References 8 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Paracetamol caused in average about six deaths annually in the study period (Table 2). Although the death rate of paracetamol poisonings is low in Norway compared to other European countries, [24] the death rate has more than doubled from the 1990s. [25] But our study also found six annual deaths in the three last study years from NSAIDs, a group of analgesics normally associated with low risk of acute mortality.…”

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

Deaths by poisoning in Norway 2003–2012

Skjerdal

Andrew

Gjertsen

2016

Clinical Toxicology

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

Deaths by poisoning in Norway 2003–2012

Skjerdal

Andrew

Gjertsen

2016

Clinical Toxicology

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Forskjellen kan indikere en økning, men kan like gjerne skyldes ulik vektlegging av agens når vi identifiserte (10,11). Undersøkelser Giftinformasjonen har foretatt viser at antall henvendelser til Giftinformasjonen vedrørende inntak av store doser paracetamol har økt betydelig de siste årene, men at antall paracetamolrelaterte sykehusinnleggelser og dødsfall har vaert relativt stabilt (12). Oversiktene over agens (tabell 2 og 3) er interessante fordi dette er informasjon som er vanskelig å få fra andre kilder.…”

Section: Resultaterunclassified

Forgiftninger ved norske somatiske sykehus i 2008

Skjerdal¹,

Haga²,

Muan³

et al. 2011

Nor J Epidemiol

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

INNLEDNINGHvert år innlegges ca. 12 000 personer med akutte forgiftninger på somatiske sykehus i Norge (1). Statistikk fra Norsk pasientregister (NPR) gir imidlertid ikke detaljer om forhold rundt forgiftningene, hvilke stoffer (forgiftningsagens) pasientene var eksponert for, eller alvorlighetsgrad. Giftinformasjonen, Helsedirektoratet, samlet i 2008 inn anonymiserte epikriser fra somatiske sykehus angående pasienter med akutte forgiftninger. Nasjonal innsamling av forgiftningsepikriser i denne størrelsesordenen har ikke tidligere vaert gjennomført i Norge. Vi ønsket gjennom dette arbeidet å skaffe detaljert informasjon om epidemiologiske forhold ved akutte forgiftninger, som naermere karakterisering av forgiftningspasientene, vanligste agens involvert, bakgrunn for eksponeringene og forekomst av alvorlige forgiftninger. MATERIALE OG METODEStudien er basert på frivillig innsendelse av anonymiserte epikriser fra somatiske sykehus. Alle de største og de fleste mindre sykehus i landet ble via brev fra Giftinformasjonen oppfordret til å sende inn anonymiserte epikriser fra pasienter innlagt med akutte forgiftninger i 2008. Akutte forgiftninger ble definert som tilfeller kodet med ICD-10-koder T4n-T65 eller F10-19 med 0 som fjerdetegn som hoved-eller bidiagnose. De av sykehusene som i følge tall fra NPR behandlet flest forgiftningspasienter foregående år fikk i tillegg en påminnelse per telefon.Opplysninger fra de mottatte epikrisene ble standardisert og lagt inn i et excelbasert registreringsskjema og deretter bearbeidet videre. Følgende forhold ble registrert: ICD10-koder, kjønn, aldersgruppe, forekomst av rusmisbruk, tidligere forgiftninger eller kjent psykisk sykdom, hovedagens, tilleggsagens, symptomer, eliminasjonstiltak (kull, brekkmiddel, ventrikkeltøm-ming), behandling, antall liggedøgn og anbefalt oppføl-ging etter utskriving. Spiseforstyrrelser og selvskading ble registrert som psykisk sykdom. Leilighetsvis bruk av narkotika, tablettmisbruk og bruk av dopingmidler ble oppført som rusmisbruk. Hvis flere agens var involvert registrerte vi det vi vurderte som viktigst for toksisiteten som hovedagens. Hvis det ikke var mulig å utpeke ett hovedagens ble alle agens oppført som tilleggsagens. Alvorlighetsgraden av forgiftningene ble vurdert ved hjelp av Poisoning Severity Score (PSS) (2). PSS er et verktøy der man benytter en tabell med graderte symptomer og kliniske tegn til å vurdere alvorligheten av konkrete tilfeller. Forventet alvorlighet basert på anamnese er ikke med i vurderingene, og det tas heller ikke hensyn til behandling som er gitt.

show abstract

“…I en norsk studie fant man at antall henvendelser til Giftinformasjonen om paracetamolforgiftning økte betydelig etter innføringen av LUA-ordningen i 2003, men at dette ikke førte til flere sykehusinnleggelser på grunn av paracetamol og heller ikke til flere paracetamoldødsfall. Forfatterne kunne likevel ikke utelukke økt antall alvorlige paracetamolforgiftninger (5).…”

Section: Situasjonen I Norgeunclassified