DiskusjonLeptomeningeal metastasering forekommer hos om lag 5 % av kreftpasienter i autopsistudier (1). De vanligste forårsakende solide tumorer er brystkreft, lungekreft og melanom, men også lymfomer og leukemier kan danne svulster i meningene (1-4). Adenokarsinom er den vanligste histologitypen ved meningeal karsinomatose, men også småcellet lungekreft forekommer hyppig (1-3). De maligne cellene kan spres til cerebrospinalvaesken på flere måter -det kan vaere hematogen spredning til araknoidalkar eller (antakelig mindre vanlig) plexus choroideus eller direkte innvekst fra skjelett-og hjernemetastaser.Multifokale funn fra sentralnervesystemet er et kjennetegn ved leptomeningeal metastasering. Cerebrospinalvaeskevolumet er om lag 150 ml, og per døgn produseres det rundt 500 ml, noe som medfører et stort spredningspotensial når cerebrospinalvaeskerommet først er nådd av maligne celler. Dette forklarer multifokalitet av symptomer og funn som kan utvikles over kort tid. Ved kjent primaertumor og multifokale nevrologiske utfall må man mistenke leptomeningeal metastasering. Utredningen bør da vaere MR med kontrast av de symptomatiske områdene før spinalpunksjon for ikke å få iatrogen oppladning på MR som følge av spinalpunksjonen (3). Ved kjent primaertumor og åpenbare funn på MR kan spinalpunksjon utelates (3). Ved manglende primaertumor, men multifokale nevrologiske utfall uten annen kjent årsak må leptomeningeal metastasering vaere en differensialdiagnose. Her bør det gjøres både MR og spinalpunksjon. Sistnevnte bør ved negativt funn gjentas minst to ganger, og det bør tas minst 10 ml vaeske for å øke sensitiviteten betraktelig (3, 5). Lavt glukosenivå i cerebrospinalvaeske er et typisk funn. Øvrige vanlige funn ved spinalpunksjon er åpningstrykk > 16 cm H 2 O, mild pleocytose, forhøyet proteinnivå, og ved malignt melanom kan det foreligge xantokromi (3) (tab 1).Ved negativ cytologisk prøve kan måling av tumormarkører vaere diagnostisk nyttig. En høyere konsentrasjon av tumormarkører i cerebrospinalvaeske enn i serum gir sterk mistanke om leptomeningeal metastasering. Både spesifikke (f.eks. MART-1 og MAGE-3 ved malignt melanom) og uspesifikke (f.eks. LDH-isoenzymer) tumormarkører kan benyttes. Selv om diagnosen leptomeningeal metastasering kan vaere svaert vanskelig å stille når det ikke er kjent kreftsykdom, er det uvanlig at gjentatte radiologiske og cytologiske undersøkelser ikke gir diagnosen, slik tilfellet var hos vår pasient.
KommentarRyggsmerter og multifokale symptomer fra nervesystemet1002-3Breivik og medarbeidere beskriver en pasient med nyoppståtte og progredierende ryggsmerter. Hos eldre er dette et alarmsymptom som alltid bør vekke mistanke om kreftsykdom. Leptomeningeal spredning som debutsymptom ved en okkult cancer er relativt uvanlig, som regel har pasienten kjent kreftsykdom fra tidligere. Ved mistanke om leptomeningeale metastaser er det nødvendig med kartlegging av hele nevroaksen, ikke bare av de symptomgivende områdene. Normal MR-undersøkelse er imidlertid ikke helt uvanlig, saerlig tidlig...