PISA 2022. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing

5. «Historie selv menneske kan forstå»

“…Med bakgrunn i at LK20 kan forstås som en «kritisk literacy-reform» der forholdet mellom eleven og verden er omdreiningspunktet (Skaftun & Sønneland, 2022), setter vi i dette kapitlet søkelyset på hva kritisk lesing av norskfagets tekster kan innebaere. Nyere forskning viser tilbakegang i norske og nordiske 15-åringers leseferdigheter (Jensen et al, 2023), samtidig som tekstmangfoldet øker raskt og kritiske leseferdigheter fremheves som mer nødvendig enn noen gang, både i Norge og ellers i Europa (f.eks. UNESCO, 2018).…”

“…Undersøkelsen Programme for International Student Assessment (PISA) i 2022 viste gjennom kvantitative tilnaerminger at norske 15-åringer oppmuntres til å benytte kritiske, undersøkende strategier i arbeid med tekster i norskfaget, men relativt få elever rapporterte at dette gjøres i de fleste timene det leses tekster. Det er også få elever som har strategier for utforsking og dybdelaering som fast repertoar, og som for eksempel stiller spørsmål ved teksters meningsinnhold (Jensen et al, 2023). Blikstad-Balas og Roe (2020) har undersøkt ungdomstrinnslevers synspunkter på hva laereren gjør for å fremme elevenes laering, engasjement og forståelse i norskfaget, og funnene viser at elevene betegner undervisningen som god, men litt kjedelig.…”

“…Nyere forskningsresultater innenfor lesing synliggjør en tilbakegang i leseprestasjoner i alle de nordiske landene i 2022 i forhold til tidligere målinger, noe som også indikerer at det fortsatt ligger et potensial hos elever for å tilegne seg mer kunnskap om egnede lesestrategier. Med svake leseresultater over tid, og også betydelige kjønnsforskjeller i lesekompetanse (Jensen et al, 2023), er det behov for mer forskning på hvordan elevers vilkår for relevant leseundervisning kan utvikles. I dagens laereplanverk har norskfaget et saerlig ansvar for lesing .…”

3. Samisk litteratur i norskfaget

“…Med bakgrunn i at LK20 kan forstås som en «kritisk literacy-reform» der forholdet mellom eleven og verden er omdreiningspunktet (Skaftun & Sønneland, 2022), setter vi i dette kapitlet søkelyset på hva kritisk lesing av norskfagets tekster kan innebaere. Nyere forskning viser tilbakegang i norske og nordiske 15-åringers leseferdigheter (Jensen et al, 2023), samtidig som tekstmangfoldet øker raskt og kritiske leseferdigheter fremheves som mer nødvendig enn noen gang, både i Norge og ellers i Europa (f.eks. UNESCO, 2018).…”

“…Undersøkelsen Programme for International Student Assessment (PISA) i 2022 viste gjennom kvantitative tilnaerminger at norske 15-åringer oppmuntres til å benytte kritiske, undersøkende strategier i arbeid med tekster i norskfaget, men relativt få elever rapporterte at dette gjøres i de fleste timene det leses tekster. Det er også få elever som har strategier for utforsking og dybdelaering som fast repertoar, og som for eksempel stiller spørsmål ved teksters meningsinnhold (Jensen et al, 2023). Blikstad-Balas og Roe (2020) har undersøkt ungdomstrinnslevers synspunkter på hva laereren gjør for å fremme elevenes laering, engasjement og forståelse i norskfaget, og funnene viser at elevene betegner undervisningen som god, men litt kjedelig.…”