Praksisopplæring i kroppsøvingslærar- og idrettsutdanningar: 3 utfordringar for framtidig fagutvikling

Abstract

SamandragPraksis er ein viktig del av yrkesretta utdanningar. Trass i dette har det vore lite forsking på praksis i kroppsøvingslaerarutdanninga og andre idrettsvitskaplege utdanningar. I denne artikkelen oppsummerer vi resultat og funn frå tre ulike forskingsprosjekt som på ulike vis har undersøkt slik praksisopplaering. Metodisk sett har desse undersøkingane vore systematisk litteraturstudie, fokusgruppeintervju og aksjonsforsking. Ei saerleg utfordring som undersøkingane vi har vore involvert i peikar på, er samarbeidet mellom undervisarar på høgskulane, praksisrettleiarar (øvingslaerarar) og studentar. På bakgrunn av våre funn og ei kunnskapsoppsummering av partnarskapmodellar i laerarutdanninga diskuterer vi til slutt tre utfordringar for praksis i kroppsøvings-og idrettsvitskaplege utdanningar. Desse utfordringane er (i) å sette studenten si laering i sentrum, (ii) hensiktsmessige medium for refleksjon og (iii) teori-praksisdistinksjonar i utdanningane. På bakgrunn av dette får vi fram konsekvensar våre funn kan ha både for utdanning og vidare forsking når det gjeld praksisopplaeringa.

Norwegian Physical Education Teacher Education Students’ Perceptions of the Subject Physical Education: A Qualitative Study of Students’ Reflections before Starting Their Studies

“…The question is whether these interests that the students have will also make them prioritise this type of activity in their future teaching, as suggested in the study by González-Calvo and Gerdin [9]. Standal and Moen [15] and Moen and Green [18] have found that PETE often becomes an arena for the reproduction of the students' prior understanding of PE as a sport-dominated subject, where both teachers and students primarily focus on instructing athletic skills.…”

“…Several studies show that physical education teacher education (PETE) neither changes the students' view of the subject to a large extent [12] nor has a major impact on the students as future PE teachers [13]. In contrast, PETE seems to have a good influence on students in those contexts where the education is well constructed and in close contact with the field of practice [14][15][16][17]. Furthermore, Standal and Moen [15] and Moen and Green [18] add that PETE often becomes an arena for the reproduction of students' preconceptions of PE as a sports-dominated subject, where both teachers and students focus mostly on instruction in sports skills.…”

“…In contrast, PETE seems to have a good influence on students in those contexts where the education is well constructed and in close contact with the field of practice [14][15][16][17]. Furthermore, Standal and Moen [15] and Moen and Green [18] add that PETE often becomes an arena for the reproduction of students' preconceptions of PE as a sports-dominated subject, where both teachers and students focus mostly on instruction in sports skills. This reflects an international trend in PE [3,17,19,20], which also shows that experiences as a (pre-university) student seem stronger than formal education when it comes to which perspectives PE teachers have on the subject [4].…”

5. Den lyse og mørke stien til motivasjon og inkludering i kroppsøving

“…Det andre aspektet omhandler hvordan vi kan skape gode koblinger mellom utdanning og praksisfelt (Hordvik mfl., 2019a;Tolgfors mfl., 2020), og på denne måten utdanne laerere som har bedre kompetanse i møte med mangfold. I kroppsøving har flere forskere ytret at det eksisterer et teori-praksis-gap i laererutdanningen, og at praksisperioder gjennom studieløpet ikke fungerer optimalt med tanke på å støtte studentenes utvikling i å koble teori og forskningsbasert kunnskap og praksis (Dowling, 2011;Moen & Standal, 2014;Standal & Moen, 2017; se også kapittel til Elnan og Vedul-Kjelsås, kapittel 15 i denne antologien).…”

“…I rammeplanene står det at studentenes praksisopplaering skal «ta hensyn» til studentenes fagvalg, men det presiseres ikke nøyaktig hvor mye praksis studentene skal gjennomføre innenfor de ulike fagene. Mye tyder på at organiseringen av praksis baerer preg av tilfeldigheter, både relatert til praksisskole, praksislaerer og hvor mye praksis en grunnskolelaererstudent med kroppsøving i sin pakke faktisk får av praksis i faget (Standal & Moen, 2017;Sørensen, 2019). Dette er i kontrast til faglaererutdanningen, hvor faget skal vaere kjernen i praksisopplaeringen (Universitets-og høgskolerådet, 2017, s. 16).…”