Regulating Multilingualism in the North Calotte: The Case of Kven, Meänkieli and Sámi Languages

Pietikäinen, Sari; Huss, Leena; Laihiala-Kankainen, Sirkka; Aikio-Puoskari, Ulla; Lane, Pia

doi:10.1080/08003831.2010.486923

Cited by 49 publications

(24 citation statements)

References 11 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Reviews of the novel noted its focus on historical and present-day linguistic conditions in Tornedalen (Landqvist, 2012b: 6-9), especially the linguistic oppression of speakers of Meänkieli in the nineteenth and twentieth centuries by public authorities and institutions and their representatives (cf. Pietikäinen et al, 2010;Arola et al, 2011;Öst, 2012). This theme recurs in various depictions of Tornedalen (Gröndahl et al, 2002: 140;Pohjanen & Muli, 2007: 7-22) and in The Man, Mikael Niemi acts as a spokesman for Tornedalen and Tornedalian culture (Gröndahl, 2009: 184).…”

Section: Mikael Niemi Tornedalen and Tornedalian Literaturementioning

confidence: 94%

“…The languages spoken in Tornedalen are Swedish, which has had official status as Sweden's main language since 2009, and three of the country's five national minority languages: Finnish, Meänkieli (meän kieli 'our language', formerly widely referred to as Tornedalian Finnish) and Sámi (Pietikäinen et al, 2010;Arola et al, 2011). The common administrative district for Meänkieli and Finnish established in 2000 covers the five municipalities of Kiruna, Gällivare, Pajala, Övertorneå and Haparanda.…”

Section: Mikael Niemi Tornedalen and Tornedalian Literaturementioning

confidence: 97%

See 1 more Smart Citation

“‘Ruottiksi’, translated Paul Muotka patiently. ‘Kiitos.’” Mikael Niemi, Meänkieli and Readers Inside and Outside Tornedalen

Landqvist

2014

Acta Borealia

View full text Add to dashboard Cite

The present study in the research field of literary multilingualism and literary codeswitching is based on Mikael Niemi's novel Mannen som dog som en lax (2006) [The man who died like a salmon]. The novel is set mainly in Tornedalen, a widely bilingual area in Sweden where many people speak both Swedish and Meänkieli, a national minority language in Sweden since 2000. All instances of codeswitching in the material studied were identified and an analysis, based on Eriksson and Haapamäki's model designed to analyse literary multilingualism and literary codeswitching, was performed. The model consists of three main components: (1) the communicative context of the analysed work; (2) the form of codeswitching in the analysed work; and (3) the possible literary functions of codeswitching in the analysed work. The sender, Mikael Niemi, does not consider himself bilingual and most intended receivers are not bilingual either, even though linguistic conditions are central to the theme of the novel. Swedish is the base language of the novel, while elements of Meänkieli/Finnish, varieties of Swedish, and other languages represent a small fraction of the entire text. Implicit literary codeswitching predominates in the material in the form of metalinguistic comments and contextualization cues. By far the most common type of explicit literary codeswitching is between Swedish and Meänkieli/Finnish. The novel contains examples of literary codeswitching used in attempts to reproduce authentic usage and depict an authentic linguistic setting. In other examples, Tornedalen, Tornedalians and Meänkieli/Finnish are depicted as exotic phenomena compared with the majority society. Likewise, there are examples of how certain passages in the novel may include or exclude readers, depending on their understanding of Meänkieli/Finnish. Certain elements of Meänkieli can be interpreted as expressions of linguistic emancipation and the liberation of identity that empowers speakers of Meänkieli and the community of these speakers.

show abstract

Section: Mikael Niemi Tornedalen and Tornedalian Literaturementioning

confidence: 94%

Section: Mikael Niemi Tornedalen and Tornedalian Literaturementioning

confidence: 97%

“‘Ruottiksi’, translated Paul Muotka patiently. ‘Kiitos.’” Mikael Niemi, Meänkieli and Readers Inside and Outside Tornedalen

Landqvist

2014

Acta Borealia

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Language hierarchies and repertoires have also been affected by the wider socio-political processes including the 'birth' of the Scandinavian nation states and of Russia/the Soviet Union in the early 20th century, and the consequent redrawing of national borders (the de facto splitting of Sámiland, cf. Pietikäinen et al 2010). Contemporary multilingualism is also related to education, media, new technology and tourism which bring global languages, particularly English, to the region.…”

Section: The Local Political Economy Of Languages In Inari Villagementioning

confidence: 98%

The local political economy of languages in a Sámi tourism destination: Authenticity and mobility in the labelling of souvenirs1

Pietikäinen

Kelly‐Holmes

2011

Journal of Sociolinguistics

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

In this article we use ethnographic and discourse analytic approaches to examine how the labelling of tourist souvenirs affects, and is in turn affected by, the local political economy of language of a tourist destination, which is also a minority language space. We begin by arguing for the importance of our particular focus of study, souvenir labels, in the process of global and local tourism, and consequently as evidence of the interplay of languages, politics and economics. We then consider the distinctive features of the local political economy of language in our particular case study, the multilingual Sámi village of Inari in Northern Finland. In a related discussion, we describe how Inari functions as a site of experiential cultural tourism, and how the purchase of souvenirs is part of the tourist experience. We then go on to describe a number of practices that we have observed in the choice and use of linguistic and visual resources for the labelling of souvenirs in Inari, the delicate balancing act that takes place in these practices between authenticity and mobility, and how this reflects and is reflected in the local political economy of language.

show abstract

“…Pietikäinen et al (2010: 2) prøver å gi saklig vurdering av situasjonen til språkene på Nordkalotten:…”

Section: Konklusjonerunclassified

Sosiale roller og lokale og globale interesser i vurderingen av språksituasjoner

Hiß

2013

NLY

View full text Add to dashboard Cite

SammendragKommer det samiske språket til å dø ut? Trusler mot det språklige mangfoldet og mulig språkdød er hyppig diskutert i det flerspråklige Nord-Norge. Deltakere i denne diskursen er talere, lokale aktører, forskere og fageksperter, statlige myndigheter, politikere og globale organisasjoner som UNESCO. Denne studien tar utgangspunkt i tre ulike vurderinger av den samiske språksituasjonen og språkenes fremtidsperspektiver som ble presentert i forskjellige medietekster. Tekstanalysen viser hvordan disse representasjonene av språksituasjonen involverer ulike sosiale roller og rollesett, og hvordan evalueringene påvirkes av disse. Operasjonaliseringen av rollesett i diskursen kan innebaere konflikter mellom ulike interesser og effekter i kommunikasjonsprosessen, blant annet mellom globale og lokale perspektiver. Analysen viser at det er viktig å betrakte den diskursive konstruksjonen av trusler og varsler om truende språkdød i lyset av de ulike sosiale rollene og interessene som på ulike nivå deltar i å lage diskursen.Introduksjon I det flerspråklige Nord-Norge har kontakten mellom norsk og finskugriske språk gjennom tiårene med aggressiv assimileringspolitikk ført til at språk som samisk og kvensk, som er hjemmehørende i Norge, har forsvunnet på mange plasser der de tidligere var i bruk som dagligspråk, og det er uvisst om fremtidige generasjoner fortsatt vil bruke og bevare språkene. Dermed er muligheten for at språkskiftet fortsetter til at språkene forsvinner helt, en fast bestanddel av dagens sosiolingvistiske situasjon. Dette innebaerer at ulike aktører engasjerer seg i en språklig metadiskurs om språkenes situasjon, fremtidig utvikling, trusler, utfordringer og ønsket om å bevare og revitalisere språkene. Det er ikke sjelden at globale og lokale perspektiver på språklig mangfold møtes i denne diskursen. Store globale organisasjoner, som FN-organisasjonen UNESCO og en rekke ikke-statlige organisasjoner som Terralingua eller SIL, går inn på globalt nivå for å forsvare og bevare verdens språklige mangfold. Også mange språkforskere i hele verden er aktive. På lokalt nivå er det først og fremst talerne selv, språkaktivister, politikere og også forskere som på ulike måter er personlig involvert, som engasjerer seg for språkbruken og som deltar aktivt i diskursen om den språklige utviklingen. Ansvaret for språkpolitiske beslutninger, strategier og ressurser ligger hos nasjonale, regionale og kommunale myndigheter.I denne studien analyserer jeg tre medietekster som presenterer forskjellige vurderinger av situasjonen de samiske språkene befinner seg i. Når artikkelforfatterne presenterer en vurdering av språksituasjonen,

show abstract

Regulating Multilingualism in the North Calotte: The Case of Kven, Meänkieli and Sámi Languages

Cited by 49 publications

References 11 publications

“‘Ruottiksi’, translated Paul Muotka patiently. ‘Kiitos.’” Mikael Niemi, Meänkieli and Readers Inside and Outside Tornedalen

“‘Ruottiksi’, translated Paul Muotka patiently. ‘Kiitos.’” Mikael Niemi, Meänkieli and Readers Inside and Outside Tornedalen

The local political economy of languages in a Sámi tourism destination: Authenticity and mobility in the labelling of souvenirs1

Sosiale roller og lokale og globale interesser i vurderingen av språksituasjoner

Contact Info

Product

Resources

About