2022
DOI: 10.1057/s41295-022-00296-3
|View full text |Cite
|
Sign up to set email alerts
|

Regulatory strings that bind and the UK Parliament after Brexit

Abstract: This article analyses Brexit’s promise of restoring UK sovereignty and retrieving regulatory autonomy from the EU from the perspective of the UK Parliament. It argues that while the prospects of post-Brexit regulatory alignment remain high, they are to some extent counterbalanced by those of targeted divergence. A twofold argument is put forward to demonstrate this. The first argument builds on the literature on the Brussels effect and argues that the strength of economic interdependence between the UK and the… Show more

Help me understand this report

Search citation statements

Order By: Relevance

Paper Sections

Select...
1
1

Citation Types

0
1
0
1

Year Published

2023
2023
2023
2023

Publication Types

Select...
3

Relationship

0
3

Authors

Journals

citations
Cited by 3 publications
(2 citation statements)
references
References 20 publications
0
1
0
1
Order By: Relevance
“…Det samme kan sies om den sveitsiske modellen med sine ulike bilaterale avtaler med EU, i tillegg til en politikk med «autonom tilpasning» (Oesch & Brugger, 2023). Tilsvarende, gitt sin gjensidige avhengighet med EU, følger Storbritannia selv etter brexit mange av EUs regulatoriske standarder (Jancic, 2022). Tatt i betraktning medlemslandenes handlingsrom må vi også erkjenne at medlemslandene ofte har en formell, eller i det minste en de facto, vetorett på mange politikkområder, spesielt på statsmaktens kjerneområder, slik som den felles utenriks-og sikkerhetspolitikken.…”
Section: Avslutningunclassified
“…Det samme kan sies om den sveitsiske modellen med sine ulike bilaterale avtaler med EU, i tillegg til en politikk med «autonom tilpasning» (Oesch & Brugger, 2023). Tilsvarende, gitt sin gjensidige avhengighet med EU, følger Storbritannia selv etter brexit mange av EUs regulatoriske standarder (Jancic, 2022). Tatt i betraktning medlemslandenes handlingsrom må vi også erkjenne at medlemslandene ofte har en formell, eller i det minste en de facto, vetorett på mange politikkområder, spesielt på statsmaktens kjerneområder, slik som den felles utenriks-og sikkerhetspolitikken.…”
Section: Avslutningunclassified
“…However, during the transition period, no comprehensive equivalence decisions have been taken. Even if for one financial services area, Central Counterparty Clearing Houses, (Van Kerckhoven and Odermatt, 2021) temporary equivalence has been granted and now also extended (European Commission, 2022), there are many other areas where either no equivalence regulations are available (Djankov, 2017; Mullineux, 2019; Shalchi, 2020; Asimakopoulos and Wright, 2020; Jancic, 2022; Petit and Beck, 2023) or no decision has been taken yet. As to the House of Lords European Affairs Committee (2022), there is still a lack of EU equivalence decisions because of various reasons.…”
Section: Introduction and Aim Of Papermentioning
confidence: 99%