Det er gjort lite forskning på lærerutdanningenes betydning for Den kulturelle skolesekken. DKS er en ordning som skal sikre at alle skoleelever i Norge får tilbud om å oppleve profesjonell kunst og kultur gjennom sin skolegang. På bakgrunn av dette undersøker denne artikkelen: Hvilke forståelser av kunst i skolen aktualiseres av lærerstudenter, og hvilke utfordringer kan dette medføre for videreutvikling av Den kulturelle skolesekken? Forskningsspørsmålet belyses gjennom kvalitativ analyse av empiri fra en fokusgruppeundersøkelse blant lærerstudenter innenfor rammen av en eksplorativ casestudie ved en lærerutdanningsinstitusjon i Norge. Lærerstudentenes kunstforståelse aktualiserer individualiserte posisjoner, med trekk av både det danningsorienterte følelsesmessige og en personalisert kundeposisjon. Kunnskaps-, samfunns- og verdensorienterte kunstforståelser er lite til stede. Dette utfordrer videreutvikling av Den kulturelle skolesekken gjennom at det vil kunne medføre et sterkere krav om relevans for, og tilpasning til, elevene fra ulike interessentgrupper i skolesystemet, som igjen vil øke presset på samarbeidet mellom de kulturelle aktørene i ordningen og skolen. Disse utfordringene kan forstås i lys av resultatstyringa av skolen, som fører til stadig økte krav fra interessentgruppene i skolesystemet. Mulige løsninger på utfordringene kan være å integrere undervisningen i estetiske læringsprosesser bedre i lærerutdanningene, gjennom en tydeligere teori- og forskningsbasert undervisning i de kunnskaps-, samfunns- og verdensorienterte forståelsene av kunstens betydning for elever.
English abstract
Teacher Students’ Understandings of Art – Challenges for the Development of The Cultural Schoolbag
Little research has been done on the importance of teacher training for The Cultural School Bag, a scheme to ensure that all school pupils in Norway are offered the opportunity to experience professional art and culture during their schooling. Against this background, this article examines: What understandings of art in school are actualized by student teachers, and what challenges can this entail for the further development of The Cultural School Bag? The research question is elucidated through qualitative analysis of empirical evidence from a focus group survey among student teachers within the framework of an exploratory case study at a teacher training institution in Norway. The student teachers’ understanding of art actualizes individualized positions, with features of both the Bildung-oriented emotional and a personalized customer position. Society- and world-oriented understandings of art are scarcely present. This challenges the further development of The Cultural School Bag through the fact that it could lead to a stronger demand for student-accommodation from various stakeholder groups in the school system, which in turn will increase the pressure on the cooperation between the professional artists, the cultural actors in the scheme and the schools. These challenges must be understood in the light of the performance management system of Norwegian schools. A possible solution can be to integrate the topic of aesthetic learning processes better in teacher education programs.