Religions- og livssynsfaget som fagleg konglomerat

Abstract

Læreplanens kjerneelement knytt til utforsking av religionar og livssyn med ulike metodar inviterer lærar og elev til å sjå at ulike ståstader gir ulik forståing av kva religionar og livssyn er for noko, som fenomen. Hovudsynspunktet i denne artikkelen er at eit fokus på fagontologi kan hjelpa oss til å forstå betre kva som ligg i denne innsikta. For å illustrera poenget diskuterer eg ein sekulær fagontologi opp mot det eg kallar ein livssynsopen fagontologi, og eg tar til orde for at religions- og livssynsfaget i norsk skule bør ha det siste som ramme. Med utgangspunkt i ein livssynsopen fagontologi argumenterer eg vidare for at skulefaget bør lena seg mot ein konglomerativ religionsdidaktikk, til skilnad frå ein didaktikk som stør seg på eit religionvitskapleg perspektiv åleine, som er blitt føreslått. Eit kritisk samvirke mellom ulike basisfaglege tradisjonar er, ut frå eit slikt perspektiv, viktig for arbeidet med religions- og livssynsfeltet i klasserommet. Avslutningsvis skal vi sjå på nokre nyare bidrag som søkjer å realisera slike metarefleksive perspektiv inn i konkret klasseromsarbeid. Av særskilt interesse i vår samanheng er måten det nye kjerneelementet inviterer elevar på ulike alderstrinn til øving i posisjonering og perspektivveksling på innafor ramma av eit objektivt, kritisk og pluralistisk RLE-fag i skulen. Nøkkelord: Kjerneelement, utforsking, ulike metodar, religions- og livssynsfaget, vitskapsfilosofi, fleirfaglegdom, fagleg konglomerat, fagontologi, vitskapsfag, skulefag

Hvordan skal vi forstå, og hva gjør vi med kjerneelementene i KRLE og Religion og etikk?

“…Her finner vi artikler som tar opp religion og livssyn som begrep i LK20 og analyserer hvordan utforsking på ulike måter kan åpne opp begrepene (Andersland & Bråten, 2022), og hvordan filosofisk samtale og Tren tanken kan brukes som utforskende arbeidsmåter (Børresen & Fuglseth, 2022). Øystein Brekke (2022) argumenterer i sitt bidrag for at religions-og livssynsfaget bør vaere et faglig konglomerat hvor et kritisk samvirke mellom ulike basisfag- [243] lige tradisjoner er viktig i et utforskende arbeid med faget. Også Knut Aukland (2022) trekker frem disiplinfaglig kunnskap, som sammen med situert kunnskap og mektig kunnskap og terskelbegreper fremstår som sentralt for både å laere om og å laere hvordan, og artikkelen drøfter hvordan det å utforske med ulike metoder har å gjøre med både beskrivende kunnskap og avanserte kunnskapsformer i faget.…”

“…Perspektivmangfold (Brekke, 2018(Brekke, , 2022 synes å vaere den tilnaermingen som best legger til rette for en forståelse av kjerneelementene som uttrykk for fagspesifikk literacy, og en viktig oppgave for religionsdidaktisk forskning vil vaere å avklare hvilke vitenskapsfaglige disipliner som kan vise seg å vaere anvendbare som kunnskapskilder for skolefaget (Aukland, 2021). Det vil også vaere viktig med en klargjøring av hvilke vitenskapelige metoder de ulike disiplinene anvender for å produsere kunnskap om religioner og livssyn og til å fremme etisk refleksjon og filosofisk tenkning.…”

Religionsundervisning i skole og kirke

“…I den didaktiske faglitteratur forstår nogle uden videre forkyndelse og ikkeforkyndelse som en modsaetning mellem tro og viden (Andreassen, 2012;Jensen, [195] 2016), mens andre argumenterer for, at oplysning i en paedagogisk og opdragelsesmaessig sammenhaeng ud over tro og viden må suppleres med taenkning og mening (Brekke, 2022;Jellesen, 2020;Huggler, 2008), at børns eksistentielle spørgsmål bør tildeles tilstraekkelig plads i laereplanerne (Gustavsson, 2018;Sporre, 2021), eller at principperne for undervisning må vaere funderet i en almen dannelsesteori Sigurdsson & Skovmand, 2020) og må pleje en reflekteret omgang med kristendommens normativitet (Jellesen, 2020). Vi har fundet, at haevdelsen af skellet mellem tro og viden i den paedagogiske praksis altid også på den ene eller anden måde involverer det opdragelsesmaessige ideal om myndighed og dermed spørgsmålet om elevens selvstaendighed -og det underliggende spørgsmål: Er det fornuftigt at vaere religiøs?…”