Rettslig regulering og faglig skjønnsutøvelse i prioritering av spesialisthelsetjenester

Bjorvatn, Afsaneh; Nilssen, Even

doi:10.18261/issn.2464-3076-2018-01-02

Cited by 9 publications

(7 citation statements)

References 12 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Hovedtyngden av forskningslitteraturen om samhandlingsreformen har vaert orientert mot det kommunale nivået (Norges forskningsråd, 2016). Flere av studiene har reist kritiske spørsmål ved om reformen har ført til at pasienter skrives ut for tidlig til oppfølging i kommunene (Aarseth, Bachmann, Gjerde & Skrove, 2015;Gautun & Syse, 2013;Grimsmo, 2013;Hermansen & Grødem, 2015). Samtidig pekes det på at interne forhold i sykehusene heller enn økt behandlingskompetanse og -kapasitet i kommunehelsetjenesten, ligger bak nedgang i liggetid (Hermansen & Grødem, 2015;Riksrevisjonen, 2016).…”

Section: Innledningunclassified

Å skrive ut pasienter til kommunene – faglig rasjonalitet under press?

Frisvoll¹,

Aarseth²,

Kirchhoff³

2020

TFO

View full text Add to dashboard Cite

Artikkelen tar opp hvordan beslutninger om når en pasient kan utskrives fra sykehus for å få oppfølging i hjemkommunen, fattes. Bakgrunnen er samhandlingsreformens forventning om økt behandlingsansvar for kommunene, økt formalisering av hvordan utskrivning skal skje og observert nedgang i liggetid. Hovedtyngden av forskningslitteraturen omhandler hvordan samhandlingsreformen har påvirket kommunehelsetjenesten. Vi ser på hva som skjer på sykehusene, før pasientene meldes utskrivningsklare til kommunene. Med grunnlag i kvalitative intervju og en kvantitativ spørreundersøkelse ses kjennetegn ved legenes utskrivningsbeslutninger i lys av regel-og konsekvensorienterte beslutningsmodeller. Samlet bekrefter svarene fra legene, både i den kvalitative og kvantitative undersøkelsen, deres muligheter til å fatte individuelle og faglig baserte utskrivningsbeslutninger. Forsterkningen av formelle rammer for utskrivningsbeslutninger synes å ha liten betydning. Prosedyrekravene forvaltes av sykepleierne; legene synes ikke å oppfatte at reguleringene begrenser suvereniteten til de rent faglige vurderingene. Samtidig tyder våre funn på at individuelle faglige vurderinger er under press og at forhold internt i sykehuset kan ha betydning for hvilke utskrivningsbeslutninger som fattes. Flertallet mener pasientene skrives ut på riktig tidspunkt, men mange kjenner seg igjen i situasjoner der pasienter har blitt skrevet ut for tidlig.

show abstract

Section: Innledningunclassified

Å skrive ut pasienter til kommunene – faglig rasjonalitet under press?

Frisvoll¹,

Aarseth²,

Kirchhoff³

2020

TFO

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Denne formen for skjønn «…designates the kind of reasoning that results in conclusions about what to do under conditions of indeterminacy» (ibid., s. 214). Dette innebaerer at vi aksepterer at noen yrkesgrupper har en form for kunnskap som er adekvat i løsningen av bestemte sosiale/helsemessige problemer (Bjorvatn & Nilssen, 2018). Skjønnsutøvelse basert på faglig kunnskap er altså en forutsetning for at pasienter skal få kvalitativt god hjelp, og kan derfor ses som kjernen i en rettferdiggjøring av profesjonell autonomi (Freidson, 2001).…”

Section: Rettslig Regulering Og Ansvarliggjøring Av Faglig Skjønnsutøunclassified

“…Legene etterlyste klarere og mer spesifikke regler, da de oppfattet de davaerende reglene som uklare, diffuse og kompliserte. En annen studie av sykehusleger (basert på LEFO 2014) fant at under halvparten av legene, 45 prosent, oppga at de slo opp i prioriteringsveilederen når de var usikre i pasientbehandlingen (Bjorvatn & Nilssen, 2018).…”

Section: De Reviderte Veilederne Som Forbedret Beslutningsstøtte For unclassified

Prioriteringsveiledere i spesialisthelsetjenesten

Aase-Kvåle¹,

Magnussen²,

Nilssen³

2019

TFV

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Artikkelen setter søkelys på forholdet mellom rettslig regulering og medisinskfaglig skjønnsutøvelse ved prioritering av spesialisthelsetjenester i Norge. På bakgrunn av en surveyundersøkelse blant 449 sykehusleger diskuteres det hvorvidt skriftlige prioriteringsveiledere ansvarliggjør sykehuslegene når det gjelder overordnede prioriteringshensyn. Med utgangspunkt i et analytisk skille mellom epistemiske og strukturelle ansvarliggjøringsmekanismer diskuteres det hvorvidt veilederne kan fungere demokratisk-rettslig og/eller profesjonelt ansvarliggjørende. Artikkelen viser at en kombinasjon av god kjennskap til prioriteringsveilederen og en positiv vurdering av den forutgående revisjonens konsekvenser for veiledernes relevans har avgjørende betydning for i hvilken grad veilederne får innvirkning på legenes prioriteringspraksis. Nøkkelord rettslig regulering, faglig skjønnsutøvelse, spesialisthelsetjenesten, prioritering, ansvarliggjøring

show abstract

“…I en fersk studie ble forholdet mellom rettslig regulering og medisinsk-faglig skjønnsutøvelse i den norske spesialisthelsetjenesten analysert (Bjorvatn & Nilssen, 2018). Studien var basert på data fra LEFOs spørreundersøkelse i 2014 og så naermere på det potensielle spenningsforholdet mellom to sentrale styringsmodeller, nemlig en legal-byråkratisk modell og en profesjonsmodell.…”

Section: Reguleringer Rettet Mot Tilbud Av Spesialisthelsetjenesterunclassified

“…Kaur (jasmeenkg@hotmail.com) (Magelssen, Miljeteig, Pedersen & Førde, 2017) og Rationing at the bedside: Immoral or unavoidable? (Magelssen, Nortvedt & Solbakk, 2016 og Rettslig regulering og faglig skjønnsutø-velse i prioritering av spesialisthelsetjenester (Bjorvatn & Nilssen, 2018 (2016). Tobba Therkildsen Sudmann (tsu@hvl.no) er fysioterapeut og før-steamanuensis ved Fakultet for helse-og sosialvitskap/Senter for omsorgsforskning Vest, Høgskulen på Vestlandet.…”

Section: Redaktørerunclassified

Prioritering, styring og likebehandling: Utfordringer i norsk helsetjeneste

Aasen¹,

Bringedal²,

Bærøe³

et al. 2018

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Prioritering, styring og likebehandlingUtfordringer i norsk helsetjeneste Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Målsetninger for prioritering i norsk helsetjeneste Å prioritere innebaerer å sette noe foran noe annet. I helsetjenesten vil det bety å treffe beslutninger om hva som skal gjøres og i hvilken rekkefølge. Disse beslutningene kan bygge på relativt eksplisitte kriteriesett, som illustrert med hvordan køen på legevakten ordnes. Når pasienten kommer inn, gjør helsepersonell i mottaket en første vurdering av hastegrad. Kan pasienten vente, eller bør han eller hun komme raskest mulig til lege? I neste runde vurderer legen hvilke tiltak som bør iverksettes. Er det st yring, prioritering og likebehandling -om bokens innhold 13 for eksempel grunn til å ta et røntgenbilde? Eller trenger pasienten i det hele tatt videre utredning og/eller behandling? Slike beslutninger er vanlige i helsetjenesten. Det gjøres vurderinger av hvilke oppgaver som skal gjennomføres og i hvilken rekkefølge, hvilke pasienter som skal komme først (eller sist) til behandling, og hvordan ressursene skal fordeles mellom tiltak og pasienter. Prioriteringer gjøres med andre ord hele tiden.I Norge var helsemyndighetene tidlig ute med å rette oppmerksomheten mot behovet for å prioritere rett i helsetjenesten; det første utvalget som skulle foreslå retningslinjer for prioriteringene leverte sin innstilling allerede i 1987 (NOU 1987: 23). Bakgrunnen var en økende erkjennelse av at ressursene var begrensede, og at det dermed var vesentlig å fordele dem slik at viktige ting ble gjort før mindre viktige. Utvalget foreslo et system med fem prioriteringsnivå, der høyeste prioritet skulle gis til tiltak som var umiddelbart livreddende, mens tiltak uten medisinsk nytte hadde laveste prioritet.Kanskje var grunnen til at man oppnevnte et nytt utvalg ti år etter det første utvalget en erkjennelse av at prioriteringene i helsetjenesten ikke var blitt så mye bedre. Utvalgets mandat var å foreslå retningslinjer som bygget på forrige innstilling, samtidig som den praktiske betydningen av arbeidet ble understreket. Retningslinjene måtte kunne brukes på konkrete spørsmål og på alle nivå -både klinisk og administrativt.I den nye utredningen (NOU 1997: 18) gikk man bort fra de fem nivåene. I stedet formulerte man tre kriterier alle tiltak skulle vurderes etter og som i neste omgang skulle danne grunnlag for rangeringen av tiltakene. De tre kriteriene var tilstandens alvorlighetsgrad, tiltakets forventede effekt og tiltakets kostnad. Dette arbeidet fikk større formell betydning enn den første innstillingen hadde hat...

show abstract

Rettslig regulering og faglig skjønnsutøvelse i prioritering av spesialisthelsetjenester

Cited by 9 publications

References 12 publications

Å skrive ut pasienter til kommunene – faglig rasjonalitet under press?

Å skrive ut pasienter til kommunene – faglig rasjonalitet under press?

Prioriteringsveiledere i spesialisthelsetjenesten

Prioritering, styring og likebehandling: Utfordringer i norsk helsetjeneste

Contact Info

Product

Resources

About