Ringvirkninger av beskrivende radiografer ved bildediagnostisk avdeling

Abstract

Introduksjon: I Norge utgjør beskrivende radiografer en liten yrkesgruppe, til forskjell fra England hvor de utfører en betydelig andel bidediagnostiske beskrivelser. Ordningen ble startet på 1990-tallet, og det er gjennomført mange tidligere studier som viser at kvaliteten i arbeidet til beskrivende radiografer er god. Imidlertid er det få publiserte studier om andre effekter ved å ha en beskrivende radiograf på avdeling. Hensikten med studien var å finne ut hvilke ringvirkninger som oppleves ved avdelinger med en beskrivende radiograf.
 
 Metode: I denne studien har vi brukt dybdeintervju som metode. Det ble gjennomført intervjuer med tre beskrivende radiografer og tre radiografer som jobbet sammen med beskrivende radiograf. Intervjuobjektene jobbet ved fem forskjellige norske sykehus. Intervjuene foregikk digitalt, og lydopptakene ble transkribert og deretter analysert gjennom systematisk tekstkondensering.
 
 Resultat: Radiografene opplevde de beskrivende radiografene som lett tilgjengelige, og behjelpelige ved spørsmål knyttet til radiograffaglig arbeid på lab. De beskrivende radiografene ble brukt mye til internundervisning på avdelingen og følte selv at de er med på å bevisstgjøre egen og andres kunnskap. Det kom også fram at de beskrivende radiografene fungerer som et bindeledd mellom radiografer og radiologer, og de blir også brukt som en ressurs utenfor egen avdeling.
 
 Konklusjon: Beskrivende radiografer på avdelingen har ført til økt bevisstgjøring av eget kunnskapsnivå både blant de beskrivende radiografene og radiografene. De fungerer også som et bindeledd mellom radiograf og radiolog. Samtidig fører deres tilgjengelighet til flere faglige diskusjoner og tverrfaglig samarbeid på tvers av profesjoner og avdelinger.