Samproduksjon med pårørende til personer med ROP-lidelser

Abstract

Samproduksjon med pa rørende til personer med ROP-lidelserHva vi vet om dette emnet: I nasjonale føringer fremstilles samproduksjon som et virkemiddel for å løse velferdsutfordringer Hva nytt tilfører vi: Pårørende til ROP-brukere opplever at målsettingen om samproduksjon, er mer retorikk enn realitet.  Møteplasser der pårørende deltar i beslutningsprosessene, både som informanter og som samprodusenter, kan bedre situasjonen. SammendragDenne artikkelen studerer pårørendes rolle i samarbeidet om et godt tjenestetilbud til brukere med samtidig ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-brukere). Pårørende er både ressurs, premissleverandør og tjenesteyter, samtidig som de selv er i en utsatt posisjon som pårørende generelt, og spesielt i forhold til brukere med ROP-lidelser. Artikkelen drøfter utfordringer med samproduksjon på dette feltet. Samproduksjon viser til prosesser som skal involvere brukere og pårørende, styrke kvaliteten på tjenestene og bidra til effektivitet. Datainnsamlingen ble gjennomført med gruppeintervjuer under en workshop med bruker-og pårørenderepresentanter og ansatte fra de ulike tjenestene. Vi finner at pårørende i liten grad deltar i beslutninger, planlegging og utforming av tjenesten. Det skjer lite informasjonsutveksling, men samtidig har pårørende et omfattende ansvar for bruker, og opplever store belastninger. Delt beslutningstaking og etablering av gode møteplasser, for eksempel gjennom involvering av pårørende i arbeidet med individuell plan vil vaere mulig forbedringspunkter. AbstractThis article studies the role of informal carers in the collaboration with users and service providers to develop integrated services to users with concurrent addiction and mental health problems. Informal carers constitute both resources, mediators and service providers. At the same time, they themselves are in an exposed position as relatives in general and relatives to users with addiction and mental health problems in particular. The article discusses the challenges of co-production in this field. Co-production refers to processes that involve users and informal carers, enforce quality and contribute to efficiency. The data collection was conducted as semi-structured group interviews during a workshop with users and informal carers and service providers. We found that there is little exchange of information. The informal carers have extensive responsibility for the user and experience a large burden. We suggest shared decision making and the establishment of productive meeting arenas as points of improvement, for instance through the involvement of informal carers when elaborating an individual plan.

Samhandling med pårørende og profesjonelle tjenester: erfaringer til pasienter med varige psykiske helseutfordringer

“…Flertallet av deltakerne opplevde familie og venner som de viktigste hjelperne, gjennom hverdagssamtaler med omsorg og gjensidig støtte, som noe som skiller seg fra en rekke andre tilsvarende studier (Bjørkquist & Hansen, 2017;De Souza et al, 2016;Piippo & Aaltonen, 2008). Deltakerne forteller at i dårlige faser oppleves det også som enda viktigere at tjenestene holder kontakt med de pårørende.…”

“…Deltakerne uttrykte at pårørende ble for lite involvert, spesielt ved utskrivelse, en fase som opplevdes som sårbar. Dette kommer også frem i andre studier av pårørendes involvering ved denne pasientgruppen (Bjørkquist & Hansen, 2017;Piippo & Aaltonen, 2008).…”

Organisering av individuell brukermedvirkning

“…Involvering av bruker -og pårørende -er en viktig demokratisk begrunnelse for samproduksjon, hvor brukernes og de pårørendes kompetanse, kunnskap og erfaringer anerkjennes. Involvering gir også mulighet for individuelle tilpasninger og vil dermed kunne bidra til kvalitet i tjenestene (Askheim, 2016;Bjørkquist & Hansen, 2017). Men samtidig kan dette vaere urealistisk, fordi det ikke er gitt at virksomhetene, de ansatte og brukerne har samme mål eller felles interesser.…”

Tilnærminger i forskning om samordning og samarbeid

“…(2017) mener at politiske føringer i Norge i stor grad legger opp til at brukermedvirkning skal foregå som samproduksjon. Dette innebaerer at brukere ikke bare vil ha innflytelse på tjenestene de mottar, men at de også vil kunne vaere viktige aktører gjennom ulike faser i levering av tjenesten, som planlegging, utforming og tildeling (Bjørkquist & Hansen, 2017). I noen tilfeller er det ikke praktisk mulig for brukerne å delta i levering av tjenestene -for eksempel ved kirurgiske inngrep.…”