”Snakke med ved? Snakke med maskin?” Voksne flyktningers narrativer om norskopplæring

Abstract

Snakke med ved? Snakke med maskin?» Voksne flyktningers narrativer om norskopplaering Sammendrag I denne artikkelen har vi en talerfokusert tilnaerming til det å laere språk i voksen alder. Målet vårt er å svare på en oppfordring fra flere forskere om at taleres egne erfaringer med og perspektiver på språkinnlaering bør komme fram i andrespråksforskningen. Fokuset vårt er rettet mot en gruppe voksne flyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo, og vi ser på hvordan de opplevde den norskopplaeringen de fikk som nyankomne til Norge. Et kjennetegn ved disse personene er at de er svaert flerspråklige; de hadde allerede bred erfaring med å laere nye språk da de begynte å laere norsk. Vi har studert et utvalg narrativer der de forteller om sine erfaringer fra norskopplaering. Temaene for narrativene er kartlegging for kursplassering, laerernes kvalifikasjoner, antall timer per kurs og norskpraksis på arbeidsplass. Deltakerne stiller seg kritiske til flere aspekter ved den opplaeringen de fikk. De fremstår som selvsikre språkinnlaerere og framforhandler ulike identiteter. Narrativene gir et innblikk i disse personenes verden, deres egne behov og refleksjoner rundt norskopplaering for flyktninger. De minner oss på det mangfoldet av opplevelser som finnes blant målgruppen for andrespråksopplaering. Nøkkelord: narrativer, norsk som andrespråk, talerfokuserte tilnaerminger, identitet, voksne flyktninger AbstractIn this article, we have a speaker-centered approach to adult additional language learning. Our aim is to answer the call from several researchers to take learners' own perspectives and experiences into account in research on learning. Our focus is on how a group of adult refugees from the Democratic republic of Congo experienced the language program they attended when they arrived in Norway. A characteristic of the participants is that they are extremely multilingual, and had already extensive language learning experience when they started to learn Norwegian. Our data are narratives where they tell about their experiences from Norwegian classes. The topics of the narratives are assessment, teacher qualifications, number of teaching hours and language internships at workplaces. The participants express criticism towards several aspects of the programs they attended. They seem to be self-confident language learners and negotiate different identities. The narratives give us an insight into their worlds, needs and reflections on education for refugees. They remind us of the multitude of experiences that exist among members of the target group of language education programs.

Norsk som digitalt samhandlingsspråk i fire familier med innvandrerbakgrunn – identitet og investering

“…Den flerspråklige bakgrunnen påvirker synet på å laere seg norsk og synet på forholdet mellom språk og identitet: det å laere nye språk er en del av livet for mange senegalesere (Weidl, 2019), slik det er for andre migranter med flerspråklig bakgrunn (Golden & Steien, 2018). Synet på å laere seg norsk henger også sammen med politiske føringer.…”