Spenninger i klasserommet: Mikroaggresjon som pedagogisk utfordring

Abstract

Most educators perceive tension and conflict in teaching and learning situations Á so called 'hot moments' Á as a problem that must be solved in order to reestablish calm and order. However, we argue that the desire for control can reinforce the mechanisms that triggered the hot moment. Some classroom conflicts are not situational in a narrow sense, but are a result of power relations that are woven into academia and society at large. Understanding the classroom conflict only in terms of the immediate situation, and uncritically attempting to restore harmony, forecloses the opportunity to investigate and problematize these hierarchical power relations for the benefit of student learning. We use the concept of microaggression and two cases from our own teaching practice to highlight these kinds of informal power mechanisms.

Tentacular Classrooms: Feminist Transformative Learning for Thinking and Sensing

“…On the one hand, a risk of lessening or whitewashing the very problematic rhetoric from Peterson in order to prevent this from becoming a "yes or no to feminism" debate in the classroom. On the other, the risk of bringing in a troublesome topic can also cause silence and uneasiness among the student group by way of being a potentially divisive and problematic subject, particularly if systemic inequalities are not acknowledged (Gressgård & Harlap, 2014). Of course, not bringing it in would also be to risk undermining the project of tentacular learning.…”

8. Rom for ubehag i undervisning om rasisme i klasserommet

“…Spenninger eller konflikter i klasserommet kommer gjerne overraskende på både undervisere og studentene, og det kan bli utfordrende å takle de emosjonelle sidene av hendelsen (Gressgård & Harlap, 2014, s. 25). Å ikke gå inn på den ubehagelige situasjonen fra laererens side på grunn av et ønske om kontroll over situasjonen i klasserommet kan imidlertid forsterke mekanismene som utløste situasjonen (Gressgård & Harlap, 2014). Ved å ikke gå i dialog med studentens opplevelse av rasisme fordi jeg i denne situasjonen var bekymret for å andregjøre henne, bidro jeg likevel til å andregjøre henne ved at jeg lot hennes fortelling slutte med at hun hadde opplevd en krenkende situasjon.…”

Mot utvidede forståelser av rasialisering og rasisme i skolen

“…Flere forskere har vist til viktigheten av å utvikle pedagogiske innganger som kan bidra til kritisk, sosialt rettferdig og anti-rasistisk undervisning i den norske skolen (Gressgård & Harlap, 2014;Lorentzen & Røthing, 2017;Svendsen, 2014). Bidragene har hovedsakelig dreid seg om kritikk av problematiske praksiser, diskurser og laeremidler.…”

“…Hva er kostnadene ved å ikke tematisere rasisme i skolen? Som Gressgård & Harlap (2014) skriver, hvis en laerer omgår rasistiske uttalelser, sender vedkommende et signal om at det er greit å la rasisme passere. En videre konsekvens av å overse slike hendelser fordi de er ubehagelige, er at vi blokkerer muligheten for elevene til å sette ord på sine opplevelser med rasisme (Rastas, 2009).…”