‘Sted’ som utgangspunkt for kritisk tenkning i geografi

Abstract

Geografi var tidligere et av hovedområdene i den norske grunnskolens samfunnsfag, men i læreplanen Kunnskapsløftet 2020 har geografifaget blitt mindre tydelig. Samtidig kan et mer gjennomgående geografisk perspektiv og økt vektlegging av kritisk tenkning åpne nye muligheter for elevenes geografiske dannelse. Dette innebærer å kunne lese og vurdere geografifaglige tekster og representasjoner og ha kunnskap om lokalisering, steder og sammenhenger. Ikke minst dreier det seg om å anvende geografiske tenke­måter til å fatte beslutninger om ulike handlingsalternativer. Selv om det finnes en rik teoretisk litteratur innenfor geografididaktikk, er det få empiriske studier av geografi­undervisning på barneskolenivå i ulike land. Internasjonal forskning har vært særlig opptatt av multimodale tekster med grafiske representasjoner, mens det kritiske aspektet ved geografisk dannelse i bred forstand og hvilken rolle undervisning om steder spiller i den sammenhengen, har vært mindre belyst. Artikkelen drøfter derfor problemstil­lingen: Hvordan kan ulike tilnærminger til sted bidra til elevenes geografiske dannelse og kritiske tenkning? Artikkelen tar utgangspunkt i en kvalitativ klasseromsstudie av et undervisnings­opplegg om norske fylker på mellomtrinnet. Analysen viser at oppdragene i undervis­ningsopplegget tilrettela for elevenes geografiske dannelse gjennom å lese kart, konstruere egne kart og finne informasjon om steder på nett. De fleste oppdragene hadde en deskriptiv tilnærming til sted som vektla fakta om lokalisering og severdigheter, men analysen avdekker også potensial for kritisk tenkning gjennom enkeltoppdrag og spontane situasjoner i klasserommet. Artikkelen argumenterer for at en flerdimensjonal stedstilnærming kan være fruktbar for å ivareta et geografifaglig perspektiv i under­visningen og bidra til å utvikle elevenes kritiske tenkning.

Elevers uppfattningar av systemmodellering i arbete med hållbarhetsfrågor

“…Det tycktes bidra om eleverna gavs möjlighet att arbeta med platskontexter explicit eftersom modellarbetet då uppfattades som verklighetsförankrat, vilket eleverna ger uttryck för i relation till de sista momenten. Att kunna hantera platskontexter som analysredskap är också något som lyfts fram som särskilt viktigt när det gäller att hantera hållbarhetsfrågor i geografiundervisning (se Cox et al, 2018;Maude, 2022;Skarstein & Wulf, 2020;Wetlesen & Eie, 2022). Då kan elever erfara att det är verkligheten som de undersöker i termer av system och sambandsväven manifesteras som redskap genom vilken de kan få svar på komplexa frågor.…”