Studenters oppfatninger av god og dårlig praksisveiledning i barnehagelærerutdanning 

Abstract

SammendragFormålet med artikkelen er å få innsikt i studenters oppfatninger av god og dårlig praksisveiledning i barnehagelaererutdanningen, noe som er avgjørende for å utvikle praksisveiledningens kvalitet. Studentperspektivet på praksisveiledningens kvalitet er lite fremtredende i nordisk forskning på barnehagelaererutdanning. Studien er basert på fire fokusgrupper, der studenter fra 1.-3. studieår i barnehagelaereutdanningen utveksler erfaringer og synspunkter på hva de oppfatter som god og mindre god praksisveiledning. Studentenes oppfatninger av kvalitet omfatter åtte aspekt; oppfølging av veilederen, veiledning tilpasset sitt behov, gode tilbakemeldinger, bli utfordret av veilederen, åpen dialog og gjensidig laering, veiledning sammen med andre men også alene, gode holdninger hos veilederen og godt samspill mellom praksis og campus. Funnene diskuteres i forhold til internasjonal forskning og diskursen mellom veiledningspedagogiske tradisjoner, og sees i lys av kvalitetsbegrepet i høyere utdanning med vekt på prosesskvalitet.The purpose of this article is to gain insight into student-perceptions of supervision of practical training in kindergarten teacher-education. Today there is little Nordic research from the student-perspective on the quality of supervision of practical training in kindergartens. In this study students in their first, second, and third years of study, divided into four focus-groups, exchanged experiences and views on what they perceive as good and bad practical supervision. Students' perceptions of quality include; follow-up from the practical-training supervisor, supervision adapted to their needs, good feedback, being challenged by the supervisor, open dialogue and mutual learning, supervision along with others but also alone, good attitudes of the mentor, and good interaction between the practical placement and campus. The findings are discussed in relation to international research and the discourse between central Nordic schools of supervision. Findings are also seen in light of the concept of quality in higher education.

Å være veileder i «praksisvinden» – utfordringer og didaktiske implikasjoner for praksisveilederutdanningen

“…En annen studie av kvalitet på praksisveiledning i barnehagelaererutdanning konkluderer med at praksisveiledning fordrer kompetente veiledere. Betydningen av veilederutdanning for praksisveiledere fremheves (Worum & Bjørndal, 2018).…”

“…Betydningen av veiledningskompetanse er dokumentert i forskning. Worum & Bjørndal (2018) fremhever betydning av veiledningskompetanse for å samarbeide godt med studenter. Foss et al (2021) dokumenterer betydningen av veiledningskompetanse for motivasjon til å vaere veileder, egen profesjonelle utvikling, bevissthet om rammer for veiledningen og bruk av ulike veiledningsmetoder.…”