Sykehjem, – praksis og motstand: Møte med migrasjon

Hillestad, Adelheid Hummelvoll

doi:10.23865/noasp.167.ch4

“…der den noen ganger overraskende motstanden eksplisitt diskuteres (se for eksempel Grimsgaard, 2017;Hillestad, 2017Hillestad, , 2022Nahnfeldt, 2021). Metodologi som er oppmerksom på deltakernes subjektivitet, og som forsøksvis bidrar til å styrke denne, vil kunne sies å belyse motstandspraksiser da deltakerne gis rom til å delta, forhandle eller beslutte på egne vegne, og til å vaere mer enn «saken», og det er disse praksisene selv som diskuteres.…”

Section: Counter-conduct Som Kritisk Metodologiunclassified

Kjønn, makt og motmakt

Espeseth¹

2022

Makt, Motmakt Og Praksis: Bidrag Til Kritisk Refleksjon Innen Diakoni Og Velferd

3

0

View full text Add to dashboard Cite

This chapter studies an embodied and gendered counter-conduct developed within a minority religious culture, but still in opposition to this culture. The material used is historical and biographical, with small glimpses of the life and work of Othilie Tonning (1865–1931), a prominent Norwegian social reformer, feminist, and Salvation Army officer. Before she went through a religious conversion and joined the Salvation Army, she was a radical freethinker and suffragette, smoked cigars and cut her hair short. After her conversion, she threw away the cigars but kept her hair short for the rest of her life. That was not popular, neither in the Salvation Army nor society in general in the late nineteenth and early twentieth centuries. This story is then discussed with theories of gender and religion, especially Judith Butler’s theory of performativity and her rethinking of vulnerability and resistance. Tonning’s counter-conduct, the close-cropped hairstyle, androgynous features, and masculine uniform, disturbs the relationship between the religious and the secular, as it disturbs and changes the interpretation of gender. The normative point is that this disturbance creates open spaces of hope for human inclusion and diversity.

show abstract

“…der den noen ganger overraskende motstanden eksplisitt diskuteres (se for eksempel Grimsgaard, 2017;Hillestad, 2017Hillestad, , 2022Nahnfeldt, 2021). Metodologi som er oppmerksom på deltakernes subjektivitet, og som forsøksvis bidrar til å styrke denne, vil kunne sies å belyse motstandspraksiser da deltakerne gis rom til å delta, forhandle eller beslutte på egne vegne, og til å vaere mer enn «saken», og det er disse praksisene selv som diskuteres.…”

Section: Counter-conduct Som Kritisk Metodologiunclassified

Makt, motmakt og praksis: Bidrag til kritisk refleksjon innen diakoni og velferd

2022

0

View full text Add to dashboard Cite

Dette verket om fattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative -lisensen CC BY-NC-ND.Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle for mål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet.

show abstract

“…der den noen ganger overraskende motstanden eksplisitt diskuteres (se for eksempel Grimsgaard, 2017;Hillestad, 2017Hillestad, , 2022Nahnfeldt, 2021). Metodologi som er oppmerksom på deltakernes subjektivitet, og som forsøksvis bidrar til å styrke denne, vil kunne sies å belyse motstandspraksiser da deltakerne gis rom til å delta, forhandle eller beslutte på egne vegne, og til å vaere mer enn «saken», og det er disse praksisene selv som diskuteres.…”

Section: Counter-conduct Som Kritisk Metodologiunclassified

Motstand på kjøkkenet. Refleksjoner om å forske med mennesker

Rønsdal¹

2022

Makt, Motmakt Og Praksis: Bidrag Til Kritisk Refleksjon Innen Diakoni Og Velferd

1

0

View full text Add to dashboard Cite

The chapter reflects on methodology in research with human beings, using the motion picture Kitchen Stories (2003) as illustration and example. The discussion concerns whether decolonial research strategies can be understood as significant contemporary counter-conducts. As researchers, we are subject to a range of regulations, and we bring in tried and tested methodological tools decisive to planning and executing our research. To a degree, we order our fields and informants within this framework as well. Recently, many researchers have begun to organise their projects with increasing focus on participation from the research subjects, and at times, the occasionally surprising resistance is explicitly discussed. Methodology that is attentive to the subjectivity of the participants, and that attempts to empower them, may be said to highlight counter-conductive practices. Research subjects participate, negotiate, and decide on their own behalf to be more than the “researched”, and these practices are themselves discussed. Subject-embodied and attentively sensing, participating, and sharing, the research may discover and challenge various kinds of counter-conductive voices, bodies, and practices, as well as the spaces they occupy. The chapter is concerned with who is granted the opportunity to participate in the knowledge production, and who is qualified to have relevant knowledge.

show abstract

Sykehjem, – praksis og motstand: Møte med migrasjon

Cited by 3 publications

References 5 publications

Kjønn, makt og motmakt

Kjønn, makt og motmakt

Makt, motmakt og praksis: Bidrag til kritisk refleksjon innen diakoni og velferd

Motstand på kjøkkenet. Refleksjoner om å forske med mennesker

Contact Info

Product

Resources

About