Teammøter i skolen – fra «logistikkmøter» til lærende møter?

Abstract

Temaet for artikkelen er utfordringer med å endre møtepraksis i laererteam fra forvaltningsorienterte møter til mer kunnskapsutviklende møter. Studien er aksjonsorientert og gjennomført som et forskende partnerskap mellom en deltakende forsker og hennes kollegaer i laererteamet. Det empiriske materialet er lydopptak av syv møter i teamet og forskerens refleksjoner over disse møtene i sin egen logg. Studien trekker veksler på teoretiske perspektiv fra profesjonsutvikling (Hargreaves, 2003), møtekulturer i organisasjonsutvikling (Roald, 2012) og begreper om ulike typer aksjonsforskning som strategi for endring. Studien viser at når laererne selv var med på å forme møtene, førte det til et større faglig engasjement, mens det motsatte var resultatet når initiativet hovedsakelig lå hos forskeren. I tillegg viser studien at det tar tid å utvikle gode laerende møter og at etablerte samtalekulturer kan bremse farten.

Tværsproglighedens veje: Om sproglig bevidsthed, tværsproglighed og didaktisk forandringsarbejde i en folkeskolekontekst

“…Dette gaelder saerligt for tilgange som participatory action research og systemic participatory action research (Burns, 2015b;Reason & Bradbury, 2008). Som det fremhaeves af Hilary Bradbury Huang (2010), er også forsker-deltagerforholdet i aktionsforskning imidlertid noget, der findes i mange udmøntninger; dette kan anskueliggøres på en skala fra deltagelse og medinddragelse til fuld medforskerstatus, eller endog forskning i egen praksis (for eksempler, se Bernild, Liveng & Overgaard, 2018;Kildedal & Laursen, 2014, s. 83;Tresselt, Andreassen & Lund, 2018) I dette projekt er samarbejdet mellem laererne som deltagere og mig som udefra kommende forsker inspireret af dialogtraditionens centrale antagelse, at forandringer i praksis skabes igennem dialog mellem praktikere, og at forskerens rolle består i at facilitere denne dialog gennem en refleksiv tilgang med fokus på skabe en taet kobling mellem diskurs og praksis (jf. Bernild et al, 2018).…”

Untitled

“…Valget av informanter ble gjort i samråd med bedriften og kan beskrives som et samspillende utvalg. Et slikt utvalg karakteriseres av at informantene har en form for relasjon til hverandre tre (Tresselt et al, 2018). De medvirkende ble informert om hensikten med studien og hvilke metoder som skulle anvendes, samt at arbeidet skulle gjennomføres etter gjeldende etiske retningslinjer.…”