Når helsepersonell møter etiske problemer i hverdagen, kan refleksjonsgrupper og -modeller vaere til god hjelp. Resultatet kan bli bedre tjenester for brukerne. FORFATTERE Morten Magelssen forsker Senter for medisinsk etikk, UiO Heidi Marie Karlsen forsker Senter for medisinsk etikk, UiO Reidar Pedersen professor Senter for medisinsk etikk, UiO Lillian Lillemoen forsker Senter for medisinsk etikk, UiO NøKKELORD Etikk, Kommunehelsetjeneste, Veiledning HOVEDBUDSKAP Over halvparten av norske kommuner har forsøkt etikktiltak i helse-og omsorgssektoren. Evalueringer viser at etikkarbeidet blant annet kan føre til økt etisk bevissthet og bedre løsninger på etiske utfordringer i arbeidshverdagen. Etikkarbeid er avhengig av gode rammevilkår for å lykkes. De siste årene har over halvparten av norske kommuner startet etikkarbeid i helse-og omsorgstjenesten, de fleste gjennom det nasjonale etikkprosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» fra 2007 til 2015, der hele 243 kommuner deltok. Mange tusen etikkveiledere har blitt kurset, hvorav cirka halvparten var sykepleiere. Dette store fagutviklingsarbeidet er unikt både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Gjennom dette prosjektet ble etikkarbeid saerlig igangsatt i sykehjem, hjemmetjenester og tilrettelagte boliger -ofte også i psykisk helsevern og rusomsorg. Skolehelsetjeneste, helsestasjoner og fastlegetjenester ble sjelden inkludert (1).Etikkarbeidet har satt søkelys på viktige spørsmål og bidratt til økt kompetanse innenfor sentrale temaer som pasientens selvbestemmelse og samtykkekompetanse, samarbeid med