The People's Home goes Gulliver: Sweden and the 2004 tsunami crisis

Buus, Stephanie

doi:10.1504/ijta.2011.043711

Cited by 7 publications

(6 citation statements)

References 13 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Even so, there are reasons to believe that this new responsibilisation is largely rejected by the audience; the citizens (Leira 2017). Both international crises and what could be described as more mundane foreign events, have shown an ability to be made into domestic political crises, thus ensuring full political attention and triggering state action (Brändström & Kuipers 2003, Brändström, Kuipers & Daléus 2008, Buus 2011. Crises also highlight inter-state relations and public-private relations, because attending to them involves host-as well as foreign governments and, in a globalized economy and labour market, goverments and private enterprises (Graeger and Lindgren 2017;Okano-Heijmans and Caesar-Gordon 2016).…”

Section: The Duty Of Care In International Relationsmentioning

confidence: 99%

Introduction: The Duty of Care in International Relations

Leira¹,

Græger²

2019

The Duty of Care in International Relations

View full text Add to dashboard Cite

Section: The Duty Of Care In International Relationsmentioning

confidence: 99%

Introduction: The Duty of Care in International Relations

Leira¹,

Græger²

2019

The Duty of Care in International Relations

View full text Add to dashboard Cite

“…Om kritikken var omfattende, og utenrikstjenesten åpenbart opplevde et legitimitetstap, var allikevel reaksjonen i Norge (og også i Finland) mindre omfattende enn i Sverige (Brändström et al 2008), hvor lignende problemer ble lest inn i en større fortelling om svenskhet. Der ble den manglende krisehåndteringen ikke bare et spørsmål om manglende beredskap, den ble også lest som symptom på en brist i den svenske nasjonalkarakteren, og som et brudd med den svenske sosiale kontrakten (Buus 2011: 295-296, Brändström et al (2008 har et noe mindre dramatisk perspektiv). Det svenske eksempelet illustrerer dermed hvordan det er potensiell tett sammenheng mellom beskyttelsesplikt og politisk legitimitet, men også hvordan reaksjoner fra media og politiske aktører spiller en stor rolle for hvor alvorlig legitimitetsutfordringen blir.…”

Section: Fullstendig Kriseunclassified

Beskyttelsesplikt over alle grenser?

Leira¹

2017

NST

View full text Add to dashboard Cite

Denne artikkelen diskuterer hva slags beskyttelsesplikt stater har overfor sine borgere, når de befinner seg utenfor statens grenser. Argumentene forankres i generelle utviklingstrekk for moderne stater, men hovedfokus er på den norske staten og norske borgere. Artikkelen reiser to problemstillinger, for det første hvordan det ble selvsagt at staten har en beskyttelsesplikt for borgere i utlandet, for det andre under hvilke forutsetninger og på hvilke måter dette ansvaret konkret kommer på den politiske dagsorden. Den første problemstillingen besvares historisk og komparativt, med vekt på utviklingen av lojalitetsbånd mellom stat og borgere og velferdsstatlig legitimitet knyttet til statens evne og vilje til å ta seg av sine borgere. Den andre problemstillingen besvares ved analyse av en rekke «kriser» fra det siste tiåret. Her vektlegges medias rolle i kriseartikulering, behovet for rask og synlig respons fra offentlige myndigheter og spenningen mellom behovet for å vise handlekraft og ønskene om at befolkingen skal ta større ansvar for seg selv på reise. NØKKELORD Krisehåndtering, diplomati, media, stat, borgere ENGLISH SUMMARY This article deals with the «duty of care» held by states for their citizens, when the citizens are abroad. The arguments are based on general developmental traits common to modern states, but the main case is the relationship between the Norwegian state and its citizens. The article raises two main questions, firstly how it became self-evident that the state has a duty of care for its citizens abroad, secondly under what circumstances and in which ways this duty is articulated and put on the political agenda. The first question is answered through an historical and comparative analysis, emphasizing how ties of loyalty between

show abstract

“…Der ble den manglende krisehåndteringen ikke bare et spørsmål om manglende beredskap, den ble også lest som symptom på en brist i den svenske nasjonalkarakteren, og som et brudd med den svenske sosiale kontrakten (Buus 2011: 295-296, Brändström et al (2008 har et noe mindre dramatisk perspektiv). Det svenske eksempelet illustrerer dermed hvordan det er potensiell tett sammenheng mellom beskyttelsesplikt og politisk legitimitet, men også hvordan reaksjoner fra media og politiske aktører spiller en stor rolle for hvor alvorlig legitimitetsutfordringen blir.…”

Section: Nordmenn I Utlandetunclassified

Viggo Vestel: I gråsonen. Ungdom og politisk ekstremisme i det nye Norge

Sandberg

2017

NOST

View full text Add to dashboard Cite

SAMMENDRAGDenne artikkelen diskuterer hva slags beskyttelsesplikt stater har overfor sine borgere, når de befinner seg utenfor statens grenser. Argumentene forankres i generelle utviklingstrekk for moderne stater, men hovedfokus er på den norske staten og norske borgere. Artikkelen reiser to problemstillinger, for det første hvordan det ble selvsagt at staten har en beskyttelsesplikt for borgere i utlandet, for det andre under hvilke forutsetninger og på hvilke måter dette ansvaret konkret kommer på den politiske dagsorden. Den første problemstillingen besvares historisk og komparativt, med vekt på utviklingen av lojalitetsbånd mellom stat og borgere og velferdsstatlig legitimitet knyttet til statens evne og vilje til å ta seg av sine borgere. Den andre problemstillingen besvares ved analyse av en rekke «kriser» fra det siste tiåret. Her vektlegges medias rolle i kriseartikulering, behovet for rask og synlig respons fra offentlige myndigheter og spenningen mellom behovet for å vise handlekraft og ønskene om at befolkingen skal ta større ansvar for seg selv på reise. NØKKELORD Krisehåndtering, diplomati, media, stat, borgere ENGLISH SUMMARY This article deals with the «duty of care» held by states for their citizens, when the citizens are abroad. The arguments are based on general developmental traits common to modern states, but the main case is the relationship between the Norwegian state and its citizens. The article raises two main questions, firstly how it became self-evident that the state has a duty of care for its citizens abroad, secondly under what circumstances and in which ways this duty is articulated and put on the political agenda. The first question is answered through an historical and comparative analysis, emphasizing how ties of loyalty between

show abstract

The People's Home goes Gulliver: Sweden and the 2004 tsunami crisis

Abstract: Ranging from epidemic outbreaks and natural disasters to terrorist attacks, the modern world has witnessed radical political change

Cited by 7 publications

References 13 publications

Introduction: The Duty of Care in International Relations

Introduction: The Duty of Care in International Relations

Beskyttelsesplikt over alle grenser?

Viggo Vestel: I gråsonen. Ungdom og politisk ekstremisme i det nye Norge

Contact Info

Product

Resources

About