The role of literature in the classroom: How and for what purposes do teachers in lower secondary school use literary texts?

Gabrielsen, Ida Lodding; Blikstad‐Balas, Marte; Tengberg, Michael

doi:10.17239/l1esll-2019.19.01.13

Cited by 60 publications

(58 citation statements)

References 51 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Desse omgrepa har vunne stor hevd i arbeidet for å legitimere skjønnlitteraturens plass i skulen (f.eks. Andersen, 2011;Andersson, 2010;Gabrielsen et al, 2019). Nussbaum meiner at litteraturundervisning må bidraga til verdsborgarskap ved at vi «både føyer nye tekster til den velkjente vestlige litteraere 'kanon' og samtidig ser på standardtekstene med et veloverveid og kritisk blikk» (Nussbaum, 2016, s. 29).…”

Section: Kvalitet Og Representativitetunclassified

Det affektive møtet mellom tekst og lesar: Tre postkritiske inngangar til å velja skjønnlitteratur i morsmålsfaget

Myren-Svelstad¹

2020

ADNO

View full text Add to dashboard Cite

Artikkelen identifiserer val av skjønnlitteratur som ein kjernepraksis i morsmåls-undervisninga, der det i liten grad finst forsking på eksisterande praksis og teoretiske grunnlagsproblem. Det er til det sistnemnde feltet artikkelen søkjer å bidraga, ved å opne opp og nyansere diskusjonen om premissar for litteraturval. Artikkelen er todelt. Den fyrste delen er ei metateoretisk drøfting av dei ulike syna på skjønnlitteratur og litteraturundervisning som er i spel i kanon- og utvalsdebattar. Drøftinga bruker dikotomien kvalitet/representativitet som tankefigur for å klårgjera skiljeliner, samanfall og uteoretiserte premissar i dei ulike haldningane. Med utgangspunkt i dette blir det argumentert for at eit dialogisk syn på litterær kompetanse, saman med postkritisk teori, kan danne eit meir fruktbart utgangspunkt for å reflektere over kva litteraturen gjer i møte med lesarar, og dimed kva for grunnlag ein vel litteratur ut frå. Den andre delen føreslår å didaktisere postkritisk teori ved å skildre tre inngangar til litteraturvalet. Desse inngangane kan sjåast som grunnlag for å velja litteratur, men òg som kategoriar for å skildre kva som skjer i møtet mellom lesarar og dei skjønnlitterære tekstene i morsmålsfaget. Avslutningsvis blir den presumptive konflikten mellom estetisk utforsking og didaktisk målstyring drøfta, og det blir argumentert for at litteratursynet artikkelen skildrar, stør opp under ei problembasert litteraturundervisning. Nøkkelord: litteraturdidaktikk, litterær kompetanse, litterær kanon, litterær etikk, postkritikk, affektteori The affective encounter between text and reader:Three postcritical approaches to the choice of literature in L1 education AbstractThe article identifies the selection of literature as a core practice in L1 education on which there is a limited amount of research on existing practices and theoretical assumptions. Seeking to contribute to the latter, the article suggests ways to open and nuance the discussion around the selection of literature. The article consists of two main parts. The first part offers a metatheoretical discussion of the differing views on imaginative literature and literary education at stake in discussions of the literary canon and literature selection. The discussion employs the dichotomy quality/representativity as analytical category in order to highlight fissures, overlaps and untheorized assumptions in the differing viewpoints. Hence, it is argued that a dialogical understanding of literary competence, in conjunction with postcritical theory, may form a more productive starting point for reflections on what literature does in encounters with readers, and thus on what basis literary texts are selected. The second part of the article suggests a pedagogization of postcritical theory by describing three approaches to the selection of literature. These approaches can be regarded as a basis for selection, but also descriptive categories of what happens in the encounter between readers and texts in the context of L1 education. In conclusion, the supposed conflict between aesthetical exploration and pedagogical management by objectives is discussed, and it is argued that the notion of literature described in the article supports a problem-based literary instruction. Keywords: literary education, literary competence, literary canon, literary ethics, postcritical theory, affect theory

show abstract

Section: Kvalitet Og Representativitetunclassified

Det affektive møtet mellom tekst og lesar: Tre postkritiske inngangar til å velja skjønnlitteratur i morsmålsfaget

Myren-Svelstad¹

2020

ADNO

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Lipowski et al (2009) finner at dette omfatter positive og konstruktive tilbakemeldinger fra laereren og støttende og omsorgsfull laereratferd, både faglig og sosialt. Innenfor leseforskning viser en rekke studier (for eksempel Pressley, 2000;Guthrie, Klauda & Ho, 2013) at både laereres undervisning i lesestrategier og laereres stillasbygging er viktig for å utvikle elevenes leseforståelse, kunnskap om lesestrategier og leselyst.…”

Section: Beskrives Slikunclassified

“…OTL er et bredt begrep og inkluderer ofte laereplandekning, tid brukt på undervisning i faget og ressurser (Scheerens, 2016). Et viktig prinsipp i morsmålsundervisning er at elevene må eksponeres for mange ulike tekster og selv lese og skrive et mangfold av tekster (Gambrell, Malloy & Mazzoni, 2011;Graham et al, 2016). I norskfaget er det å eksponere elever for mange ulike teksttyper og tekstaktiviteter helt sentralt, både i laereplanene og i norskdidaktisk tradisjon.…”

Section: Beskrives Slikunclassified

“…Bare i én av de 47 klassene gikk det fram at klassen skulle lese en hel roman sammen (Gabrielsen & Blikstad-Balas, 2020). I enkelte timer satt riktignok elevene en kort stund og leste i en selvvalgt roman, men de var overlatt til sin egen leseropplevelse, og samtaler om teksten var fravaerende (Gabrielsen, Blikstad-Balas & Tengberg, 2019).…”

Section: Oppsummering Og Drøftingunclassified

See 1 more Smart Citation

Hva skjer i norsktimene? Elevers oppfatning av norskundervisningenpå skolen

Frønes¹,

Roe²

2020

Like Muligheter Til God Leseforståelse?

View full text Add to dashboard Cite

Dette kapitlet omhandler laereres undervisningspraksis, undervisningskvalitet og tekstaktiviteter i norskfaget. Mange studier har funnet sterk positiv sammenheng mellom tett oppfølging fra laereren, tydelig instruksjon og elevers høye skoleprestasjoner. PISA 2018 viser at norske elever i høy grad opplever laerere som setter klare laeringsmål og gir tydelige tilbakemeldinger. Imidlertid leser norske elever i mindre grad enn elever i resten av Norden lange og varierte tekster.

show abstract

“…A recent Norwegian study revealed that even though literature plays an important role in Language Arts education in school, little time is spent on students' own discussions on literature [1]. Most of the work related to literature consists of tasks about genre characteristics and detecting literary devices.…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

Ecocritical Engagement with Picturebook through Literature Conversations about Beatrice Alemagne’s On a Magical Do-Nothing Day

Goga

Pujol-Valls

2020

Sustainability

View full text Add to dashboard Cite

This article addresses the need for student teachers to experience how to engage ecocritically with children’s literature to be able to support and develop the sustainability competencies of their future students. In order to respond to this need, we designed a research project examining how Norwegian and Catalan student teachers express and negotiate their ideas about an Italian–French picturebook in a teacher–researcher designed ecocritical literature conversation (ELC). The collected material, consisting of students’ notes and sound recorded and transcribed group discussions, was analysed following the steps of content analysis with an emphasis on finding evidence of dialogic competencies and ecocritical competencies. Although the students did not explicitly integrate ecocritical terminology in their discussions, we found that when structured in line with ideas of dialogic teaching, ecocritical thinking, and literature didactics, literature conversations proved to be a useful tool for these students to critically engage with and negotiate about representations of nature and ecological wisdom from the selected picturebook.

show abstract

The role of literature in the classroom: How and for what purposes do teachers in lower secondary school use literary texts?

Cited by 60 publications

References 51 publications

Det affektive møtet mellom tekst og lesar: Tre postkritiske inngangar til å velja skjønnlitteratur i morsmålsfaget

Det affektive møtet mellom tekst og lesar: Tre postkritiske inngangar til å velja skjønnlitteratur i morsmålsfaget

Hva skjer i norsktimene? Elevers oppfatning av norskundervisningenpå skolen

Ecocritical Engagement with Picturebook through Literature Conversations about Beatrice Alemagne’s On a Magical Do-Nothing Day

Contact Info

Product

Resources

About