The role of worker collectives among app-based food delivery couriers in France, Germany and Norway: All the same or different?

Jesnes, Kristin; Neumann, Denis; Trappmann, Vera; Becdelièvre, Pauline de

doi:10.4337/9781788975100.00028

Cited by 7 publications

(10 citation statements)

References 0 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…(2019), Ford and Honan (2019), Jesnes et al. (2021), Kirk (2020), Minter (2017), Tassinari and Maccarrone (2017, 2020).…”

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

“…Theorizing platform workers' collective action should be, therefore, constantly updated, integrating new findings reported by meticulous empirical research. In (2003), Vandaele (2018), Trappman et al (2020, Cini (2023), also cite, regarding associational power: Anwar and Graham (2020), Briziarelli (2018), Cant (2019), Chesta et al (2019), Ford and Honan (2019), Jesnes et al (2021), Kirk (2020), Minter (2017), Maccarrone (2017, 2020).…”

Section: F I G U R E 2 Schematic Representation Of Collective Actor B...mentioning

confidence: 99%

“…Numerous case studies document these protest actions. It is also shown by Vandaele (2021), that activist groups and mainstream unions tend to maintain collaborative relationships in Central and Nordic countries, whereas they are often conflictual in Western countries, where workers' self-organizing within local communities plays an important role (Bonini et al, 2023;Briziarelli, 2018;Cini, 2023;Cini et al, 2022;Grohmann, 2021;Jesnes et al, 2021;Tassinari & Maccarrone, 2020;Vandaele et al, 2019). Eastern European countries have seen relatively few collective actions in general (except for Poland, with 15 protests registered).…”

Section: Europementioning

confidence: 99%

See 2 more Smart Citations

Workers organizing in the platform economy: Local forms and global trends of collective action

Rafélis de Broves,

Kang,

Grohmann

et al. 2024

Sociology Compass

View full text Add to dashboard Cite

Distinctive features of the on‐demand work platforms made it theoretically improbable for workers to organize and for collective forms of protest to emerge. Their business model and work arrangements spatially isolate and socially individualize workers, subjectivizing them as competing micro‐enterprises rather than co‐workers. However, faced with the flood of the platforms on a global scale, collective actions of platform workers surged like a backwash, especially in the ride‐hailing and food delivery sectors, during the last decade. Observers witnessed a great variety in the combination of actors involved and repertoire of actions mobilized worldwide. Despite this diversity, some common global trends can be sketched out. Through a literature review focused on Europe, Latin America, North America and Asia, this article shows that workers struggle globally to build a collective actor, through an original combination of new and old forms of protest. They ought to compensate for their weak marketplace bargaining power by leveraging their discursive, associational, coalitional and workplace bargaining powers.

show abstract

“…(2019), Ford and Honan (2019), Jesnes et al. (2021), Kirk (2020), Minter (2017), Tassinari and Maccarrone (2017, 2020).…”

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

Section: F I G U R E 2 Schematic Representation Of Collective Actor B...mentioning

confidence: 99%

Section: Europementioning

confidence: 99%

See 1 more Smart Citation

Workers organizing in the platform economy: Local forms and global trends of collective action

Rafélis de Broves,

Kang,

Grohmann

et al. 2024

Sociology Compass

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…«Temmingsnarrativet» argumenterer på sin side for at den «nordiske arbeidslivsmodellen» har tvunget plattformene til å tilpasse seg den nordiske institusjonelle konteksten. Temmingsnarrativet kommer til uttrykk i den begrensede veksten i plattformarbeid i de nordiske landene de siste årene, men aller tydeligst i at flere plattformselskap har inngått tariffavtaler i Norden (Ilsøe & Söderqvist, 2022;Jesnes et al, 2021).…”

Section: Framveksten Av Plattformmediert Gigarbeidunclassified

“…Videre har vi sett få tegn til at den «norske arbeidslivsmodellen» har «temmet» drosje-og renholdsplattformene. Vi ser ingen kollektiv organisering og mobilisering blant arbeiderne, og det har ikke blitt tegnet nye tariffavtaler spesielt rettet mot plattformsegmentene, slik vi har sett i avtalen mellom matleveringsplattformen Foodora og Fellesforbundet i Norge og renholdsplattformen Hilfr og 3F i Danmark (Ilsøe & Söderqvist, 2022;Jesnes et al, 2021). 6 Snarere enn «erosjon» og «temming», viser framveksten av plattformarbeid i drosjenaeringen og renholdsbransjen at plattformselskapene finner seg til rette i «randsonene» av den «norske arbeidslivsmodellen».…”

Section: Diskusjonunclassified

Framveksten av plattformmediert gigarbeid i Norge og den «norske arbeidslivsmodellen»

Valestrand¹,

Oppegaard²

2022

NOST

View full text Add to dashboard Cite

Begrepet om den «norske arbeidslivsmodellen» utgjør ofte utgangspunktet for beskrivelsen av det norske arbeidslivet. Modellen framstilles gjerne som et institusjonelt rammeverk for regulering og organisering av arbeidsmarkedet som skal beskytte arbeidere mot å måtte akseptere dårlige lønns-og arbeidsvilkår. Modellen regulerer lønns-og arbeidsvilkår gjennom lov-og avtaleverk, og styrker arbeideres forhandlingsmakt og reservasjonslønn gjennom en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og tilgang på velferdsytelser. Det siste tiåret har vi likevel sett framveksten av plattformmediert gigarbeid i Norge, en type jobber der arbeidsvilkårene skiller seg fra de som generelt assosieres med den «norske arbeidslivsmodellen». I denne artikkelen undersøker vi møtet mellom plattformarbeid og den «norske arbeidslivsmodellen» gjennom en analyse av framveksten av plattformarbeid i drosjenaeringen og renholdsbransjen. Analysen tar utgangspunkt i en hypotese om at plattformene, for å etablere seg innenfor «arbeidslivsmodellen», tar i bruk en strategi som kan karakteriseres som «regulatorisk entreprenørskap» ved å utnytte juridiske gråsoner og utfordre og søke å endre reguleringer. Vi finner eksempler på at plattformer har drevet «regulatorisk entreprenørskap» i drosjenaeringen der etableringsforsøket til plattformen Uber ble den utløsende årsaken til en omregulering av vare-og tjenestemarkedet som la til rette for plattformenes forretningsmodeller og i renholdsbransjen, der plattformen Vaskehjelp AS unngår arbeidsgiveransvar og omgår arbeidsmiljøreguleringer ved å klassifisere renholderne som selvstendig naeringsdrivende oppdragstakere, uten at dette egentlig representerer et brudd med måten bransjen tidligere var organisert. Generelt finner vi at plattformselskapene i svaert liten grad har utfordret reguleringen av lønns-og arbeidsvilkår, men snarere funnet seg til rette i norsk arbeidsliv ved å utnytte det vi kaller «randsonene» av «arbeidslivsmodellen» og etablerer seg i allerede «gigifiserte» bransjer og tilpasser seg ansettelsesmodellene som kjennetegner disse. NøkkelordArbeidslivsregulering, den norske arbeidslivsmodellen, «gig»-arbeid, plattformarbeid

show abstract

Building labour power in the platform economy: A comparative analysis of worker struggles in German and Norwegian food and grocery delivery

López,

Jesnes,

Alyanak

et al. 2024

New Technol Work Employ

View full text Add to dashboard Cite

This study undertakes a comparative analysis of delivery workers’ struggles in Norway and Germany. Through the theoretical lens of the power resources approach, we analyse how delivery workers in Berlin and Oslo combine associational, structural, institutional, coalitional and discursive power resources, responding to different institutionalised frameworks of industrial relations. We make three contributions to debates on worker agency and resistance in the platform economy. First, we show that delivery workers need to actively combine different power resources to overcome barriers to organising and exercising structural power, resulting from platforms’ model of work organisation. Second, we highlight the role of institutional contexts in shaping workers’ collective organising strategies. Finally, our analysis stresses that the power resources that food delivery workers have built are often contested and circumvented by counter‐practices from the platform companies.

show abstract

The role of worker collectives among app-based food delivery couriers in France, Germany and Norway: All the same or different?

Cited by 7 publications

References 0 publications

Workers organizing in the platform economy: Local forms and global trends of collective action

Workers organizing in the platform economy: Local forms and global trends of collective action

Framveksten av plattformmediert gigarbeid i Norge og den «norske arbeidslivsmodellen»

Building labour power in the platform economy: A comparative analysis of worker struggles in German and Norwegian food and grocery delivery

Contact Info

Product

Resources

About