Professor, Institutt for Administrasjons-og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen Jacob.aars@uib.no SAMMENDRAG Staten har en oppgave i å skape trygghet for innbyggerne. Det å avdempe frykt er et viktig element i antiterrorpolitikken, og denne politikken kan i sin tur reflektere innbyggernes psykologiske reaksjoner på terrorhendelser. Forskning, spesielt fra USA, viser at terrorfrykt er assosiert med økt intoleranse og sterke fordommer overfor grupper som oppfattes som «annerledes». Med dette som utgangspunkt spør vi om nordmenn setter grensen for bruk av telefonavlytting forskjellig, avhengig av hvem som er målgruppen for slik avlytting. For eksempel, skiller innbyggerne tydelig mellom radikale muslimer og muslimer generelt, eller har terrorfrykten bidratt til en generell mistro mot norske muslimer? Vi spør også hvorfor noen er tilbøyelige til å gi Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) et stort handlingsrom, mens andre er motstandere. Disse spørsmålene besvares med bakgrunn i et surveyeksperiment gjennomført høsten 2015. Vi finner at hvilke grupper PST ønsker å bruke telefonavlytting overfor, har stor betydning for befolkningens støtte til slik avlytting. Våre resultater tyder derimot ikke på at terrorfrykt gir lavere toleranse overfor muslimer som gruppe. Innbyggernes villighet til å gi PST det PST ønsker er også i høy grad betinget av kjennetegn ved innbyggerne selv.