LederBør gravide avstå fra enhver bruk av nikotin? 1320 Bruken av snus synes å øke blant yngre gravide, men tobakksrøykingen dominerer fortsatt. Gir økt snusing grunn til bekymring?I omgang med jevngamle kolleger har jeg tenkt på hvilken faglig utvikling som har gjort sterkest inntrykk på meg i min tid. Som allmennlege og samfunnsmedisiner holder jeg gjerne frem endringen i tobakksskadeloven (røykeloven) fra 2004 (1) som det mest betydningsfulle tiltak for folkehelsen. Dette håper jeg gjenspeiles i min anmeldelse av biografien til sir Richard Doll (1912Doll ( -2005 (2). Der påpekte jeg unnlatelsessynden Kungliga Vetenskapsakademien gjorde seg skyld i ved konsekvent å forbigå 1900-tallets fremste epidemiolog i tildelingen av nobelprisen. Dolls sentrale forskning var knyttet til en langvarig prospektiv studie av engelske legers røykevaner (3). Den viste at sigaretter var forbundet med størst negativ helseeffekt, men at verken sigarer eller pipetobakk kunne frikjennes. Helserisikoen hang sammen med bruken av tobakk, det var kun graden og omfanget av nikotineksponeringen via luftveiene som var forskjellig.Det siste kan ha medvirket til resultatene i Rygh og medarbeideres studie i dette nummer av Tidsskriftet (4). De har analysert bruken av snus og røyketobakk hos fødende ved Sykehuset Sørlandet i perioden 2012 -14, til sammen over 10 000 kvinner. Det var en klart større andel som røykte enn som snuste. Andelen røykere var også høyere enn i landet som helhet. Den var stabil i hele perioden, og sammenhengen med andre negative svangerskapsfaktorer, som sosioøkono-miske kjennetegn og livsstilskarakteristika, var som ventet. Det var likevel en tydelig nedgang i tobakksbruken frem mot fødselen. Under 5 % av kvinnene snuste, men bruken økte klart i løpet av perioden. Flere yngre kvinner brukte snus, og den sosioøkonomiske gradienten var langt fra så tydelig som hos røykerne. I motsetning til hypotesen var det en betydelig større andel som la bort snusen mot slutten av svangerskapet enn andelen som sluttet å røyke. Fødselsvekten var signifikant lavere hos barna til dem som røykte i siste trimester, mens det var ingen tilsvarende effekt av snusbruk. Apgarskåren var upåvirket av både tobakksrøyking og snusing (4).Som allmennlege i en nyetablert bydel i Trondheim fra midten av 1970-årene hadde jeg mange gravide til kontroll. Interessen skjøt fart da det rundt 1980 ble innført en standardisert svangerskapsjournal (kalt Gravidogram) for hele landet. I den hadde opplysninger om kvinnens røykevaner en viktig plass. På dette tidspunkt lå prevalensen av dem som røykte i svangerskapet på rundt eller over 30 %, blant annet avhengig av alder og paritet. Heldigvis er situasjonen endret -med en nedgang til rundt 10 % i tidsrommet frem til endringen av røykeloven (5). Senere har den gått enda lenger ned. Men som for antall døde i trafikken kan bare en nullvisjon aksepteres.Mannen bak hypotesen «the fetal origin of adult disease», David Barker, døde i 2013. I sin omtale av Barker drøfter den danske epidemiologen Jørn Olsen deres felles...