Smärre bidrag 171
Smärre bidragDefaultkongruens eller semantisk kongruens i pannekakesetninger?Utgangspunktet for dette korte innlegget er Sandy Åkerbloms (2020) doktoravhandling, der han drøfter såkalte pannekakesetninger, som etter hans syn bør forstås som defaultkongruens. Etter mi mening er det mye godt å si om default-analysen -og om Åkerbloms avhandling, sjøl om den ikke er emne for denne korte artikkelen. Formålet mitt er bare å si at den argumentasjonen Åkerblom setter fram mot en annen mulig analyse, semantisk kongruens, ikke er tvingende.Semantisk kongruens blir gjerne forklart som kongruens etter betydning eller referanse, og et svensk eksempel fra SAG er (1):(1) Statsrådet räknade med att hon skulle få kritik.Defaultkongruens blir gjerne forklart som den kongruensen som slår inn når det ikke er positiv grunn til annet, når for eksempel kontrolløren -det styrende leddet -ikke har et genus i seg sjøl, som i eksempel (2):(2) At Åkerblom har skrevet ei tankevekkende avhandling, det er åpenbart.Genus på pronomenet hon i (1) kan ikke føres direkte tilbake til genuset på ett statsråd; det må heller forklares med hva for biologisk kjønn den omtalte ministeren har. Genus på pronomenet det i (2) vil etter en default-analyse forklares med at leddsetninger ikke har genus (eller biologisk kjønn) i seg sjøl, og i mangel av positiv motivasjon tyr vi til nøytrum, som er default, en nødutgang når de vanlige utvegene ikke kan brukes.Ved «pannekakesetninger» forstår en gjerne eksempler som (3)-( 5):(3) Pannekaker er godt.(4) Vodka er sunt.(5) Bryting er morsomt.Slike setninger kjennetegnes ved at de tilsynelatende oppviser inkongruens, idet subjektspredikativet står i nøytrum entall, enda subjektet ikke skulle gi noen grunn til det.(I norsk er pannekaker flertall, vodka hankjønn og bryting hunkjønn.) De fleste som har skrevet om disse setningene i nyere tid, vil likevel regne med at det er kongruens her. Et enkelt argument er at setninger som (6) og (7) er ugrammatiske i norsk:Takk til Tor Arne Haugen og Helge Lødrup for ulike slags hjelp; de er uten skyld i feil og mangler.