The social dynamics of revictimization and intimate partner violence: an embodied, gendered, institutional and life course perspective

Abstract

This article offers a qualitative, institutional analysis of the dynamics of revictimization as the accumulation of disadvantages over time and across different institutional contexts, and its multiple gender dimensions. It draws on 37 qualitative interviews with victims of intimate partner violence, detailing the institutional causal pathways to victimization and revictimization over the life course, through the in-depth analysis of one case. Drawing on the vulnerability approach, developed by Martha Albertson Fineman, the analysis demonstrates how victimization and revictimization have been facilitated, tolerated, and even produced by particular institutional contexts, illustrating how the risk of revictimization is not a characteristic of the individual, nor is it destiny. The article contributes to a constructive social science, elucidating how victimization is contingent on social and institutional contexts, and how at several critical points, better institutions and better institutional responses to particular events might have prevented or interrupted the dynamics of accumulating victimization. Focusing on embodied, gendered subjects and the role of institutions in producing as well as remedying inequalities has far-reaching implications for research and prevention of violence. In contrast to a risk-factor approach targeting particular groups and individuals, a vulnerability analysis calls for a responsive state and universal institutional solutions.

I skyggen av likestillingen – voldsutsatte mødre i Norge

“…Intervju-utskriftene er analysert gjennom en abduktiv prosess (Tavory & Timmermanns, 2014) basert på flere lesninger og pendling mellom materialet og relevant litteratur. Analysen har dels hatt søkelys på kronologi og livsløp (Bjørnholt, 2019b) og dels på analyse av bestemte voldsformer, som seksuell vold (Bjørnholt & Helseth, 2019). Her anlegges en bred definisjon av vold som omfatter alle former for vold og krenkelser som informantene valgte å fortelle om.…”

“…Disse henger sammen med kjønnede mønstre i utsatthet og eksisterende kjønnsstrukturer og kjønnsrelasjoner (Bjørnholt, 2020). For det første rammes kvinner som mødre i større grad enn menn som fedre, fordi langt flere kvinner enn menn utsettes for slik vold som har konsekvenser for liv og helse (Thoresen & Hjemdal, 2014;Bjørnholt & Hjemdal, 2018, Bjørnholt, 2019b. Følgelig er det flere kvinner som må utøve foreldreskapet i en sammenheng der hun blir utsatt for vold.…”

Minoritetsnorske og majoritetsnorske kvinners erfaring med partnervold

“…Kapitlet bygger på kvalitative forskningsintervjuer med 37 personer -28 kvinner og 9 menn -som del av prosjektet Vold i parforhold -kjønn, likestilling og makt (Bjørnholt & Helseth, 2019), finansiert av Justis-og beredskapsdepartementet gjennom forskningsprogrammet Vold i naere relasjoner 2014-2019. Deltakerne ble rekruttert dels gjennom omfangsstudien Vold og voldtekt i Norge og dels gjennom sosiale medier.…”

Vold i parforhold – fortsatt et likestillingsproblem

“…Ut fra denne tankegangen har institusjoner og systemer en viktig rolle både som årsak til vold og i forebygging. Om man legger den økologiske modellen til grunn, gir det også grunnlag for mer samfunnsvitenskapelige og mer systemorienterte analyser, selv om ikke alle som anvender det økologiske perspektivet, bruker det på denne måten (Bjørnholt, 2019).…”