The standard school-ready child: the social organization of ‘school-readiness’

Ideologiske koder som redskap for å utforske standardiserte forståelser av familier og barn

“…I likhet med tidligere forskning på foreldreskap, som viser at det eksisterer standardiserte forståelser om og forventninger til familie og oppdragelse, viser både våre og andres studier at ulike samfunnsstrukturer er organisert ut fra standardiserte forståelser av barns utvikling og barndom (Gulløv, 2009;Jahreie, 2022;. Disse forståelsene reflekterer ofte verdier og kulturelle kjennetegn ved grupper som tilhører dominerende samfunnsposisjoner (Bourdieu & Passeron, 1977).…”

“…I Josefines (2021) studie av norske og danske barnehagelaereres arbeid med språkkartlegging av barn med minoritetsspråklig bakgrunn identifiserte hun hvordan arbeidet formes av økte forventninger til skoleklarhet, og det hun identifiserer som det skoleklare standardbarnet (Jahreie, 2022). Det skoleklare standardbarnet refererer til en ideologisk kode for hva som utgjør et «skoleklart barn» -et ideal som legger føringer for utforming av offentlig politikk, tester og kartleggingsmateriell, dokumentasjon og rapporteringsrutiner og, til syvende og sist, vurderingen av et barns språkutvikling og «skoleklarhet».…”

“…Forskningen hennes er i hovedsak tilknyttet ulike utdanningssosiologiske problemstillinger innen barnehage-og skolefeltet. Hun disputerte nylig med avhandlingen Constructing the schoolready child: A study of ECEC teachers' experiences of preparing children for school (Jahreie, 2023). Høsten 2023 tiltrer hun som førsteamanuensis i samfunnsfag ved barnehagelaererutdanningen ved OsloMet.…”

3. Progresjon – mellom barnesentrering og utvikling?

“…En noe annerledes lineaer tenkning om progresjon finner vi også i teorier innenfor psykologi, spesialpedagogikk og helsefag, hvor man fremhever stadier og normal utvikling, for eksempel knyttet til språkutvikling. Politiske målsettinger om forbedrede resultater og laeringsutbytte i utdanningsløpet kan også forstås som en lineaer tenkning om progresjon (Gunnarsdottir, 2014;Lillejord, 2018), hvor laering i barnehagen kan forstås som forberedelse til skole og arbeid Jahreie, 2022). Den komplekse forståelsen av progresjon kan derimot ses som en del av sosiokulturell laeringsteori, hvor utvikling og laering forstås som sosiale prosesser som er kontekstuelt betingede (Ness og Danielsen, 2020).…”

The role of early learning environments in child cognitive and socioemotional skills development: A study on educational inequalities in Ireland

“…As regards ECE, high-SES parents are more likely to invest early in formal educational opportunities than low-SES parents (Brilli, Kulic, and Triventi 2017;Van Lancker and Ghysels 2016;Skopek 2017). Additionally, high-SES children may enter ECE with an already rich set of abilities that enables them to profit the most from interactions with teachers and peers (Jahreie 2022). Thus, from a complementary hypothesis, the learning benefits of being exposed to high-quality HLE and ECE are higher for high-SES children than for low-SES children (H5b).…”