“They call me anneanne!” translanguaging as a theoretical and pedagogical challenge and opportunity in the kindergarten context in Norway

Pesch, Anja Maria

doi:10.1080/08003831.2021.1911200

Cited by 9 publications

(13 citation statements)

References 27 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Utviklingen skjedde som en motvekt til at walisisk og engelsk ble betraktet og undervist som to atskilte språk der engelsk var språket med høyere status. Utviklingen av transspråking var videre et element i en revitaliseringsprosess av walisisk og i en helhetlig forståelse av flerspråklighet (Pesch, 2021). I undervisningen var målet å bruke begge språk systematisk for å undervise og laere i én og samme undervisningskontekst.…”

Section: Utgangspunktet For Transspråkingunclassified

“…Det gjenspeiler seg også i mange studier om transspråking i klasserom med fleksibelt bruk av to språk, mens forskning på mer mangfoldige utdanningssammenhenger fremdeles er sjelden (Rosiers, 2017, s. 148). Studier som har utforsket språklige praksiser i barnehager i europeisk kontekst med utgangspunkt i transspråkingsteori, viser til at transspråking må rekontekstualiseres når fenomenet flyttes fra tospråklige til språklig mangfoldige kontekster (Pesch, 2021).…”

Section: Former For Mangfold Og Forståelser Av Hvithetunclassified

See 1 more Smart Citation

Transspråking inn i barnehagekonteksten: En språkideologisk diskusjon av språknormer i pedagogiske praksiser

Alstad,

Pesch

2024

nbf

View full text Add to dashboard Cite

Artikkelen tar utgangspunkt i at ingen utdanningspraksis eller utdanningsteori er nøytral eller fri for normer og ideologier, og at det derfor er viktig å belyse hvordan pedagogiske praksiser i barnehagen – som transspråklige pedagogiske praksiser – også kan speile og reprodusere maktforhold, ideologier og normer. Vi retter søkelyset mot hvordan synet på språk som ligger til grunn for transspråking kan ha betydning for barnehageforskning og i barnehagepraksiser. Vi tar utgangspunkt i en pågående diskusjon i internasjonal forskning om betydningen av transspråking og hva det underliggende språksynet innebærer for både forskning og utdanningspraksis. Vi løfter deretter denne diskusjonen inn i norsk barnehagekontekst og viser hvordan sentrale elementer kan kontekstualiseres i skiftet fra US-amerikansk til norsk og europeisk kontekst, samtidig som praksiser kan bekrefte sentrale pedagogiske og profesjonsetiske perspektiv. ENGLISH ABSTRACT Translanguaging in Early Childhood Education Context: A Language Ideology Discussion on Language Norms and Pedagogical Practices The starting point for this article is that no teaching practice nor theory is neutral or free of norms and ideologies. Therefore, it is important to shed light on how pedagogical practice in ECEC – such as pedagogical translanguaging – also may reflect and reproduce power relations, ideologies and norms. Different language ideologies, on which pedagogical translanguaging is based, may be significant for research or pedagogical practice. The article is based on the ongoing international discussion concerning the significance of translanguaging, the underlying view on language(s) and their implications for research and teaching practice. We discuss the relevance for Norwegian ECEC and point out how central elements may be contextualized in the transfer from a US- American to a Norwegian and European context and how translanguaging practices may confirm pedagogical and professional ethical perspectives.

show abstract

Section: Utgangspunktet For Transspråkingunclassified

Section: Former For Mangfold Og Forståelser Av Hvithetunclassified

Transspråking inn i barnehagekonteksten: En språkideologisk diskusjon av språknormer i pedagogiske praksiser

Alstad,

Pesch

2024

nbf

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

Section: Transspråking Som Teoretisk Forankring For Fleirspråkleg Utv...unclassified

“…Transspråklege tilnaermingar til språkarbeidet kan inkorporerast i barnehagens eksisterande språkpraksisar ved å trekkje inn barnas førstespråk og la barna vere språkekspertar (García & Wei, 2014;Pesch, 2021;Tkachenko et al, 2021). Fordelane for heile barnegruppa, uavhengig av språklege bakgrunnar, er moglegheita til å skape interesse for ulike språk og ha metaspråklege samtaler (Catalano & Hamann, 2016;Pesch, 2021). Duarte (2020) peiker på tre transspråklege hovudfunksjonar: den symbolske, som inneber anerkjenning av barnets førstespråk, til dømes når laeraren spør kva ord betyr på barnets førstespråk; den stillasbyggjande, som koplar barnas kunnskap på fleire språk, til dømes når laeraren tar initiativ til å laere seg å telje på barnets førstespråk; og den epistemologiske, når ulike språk aktivt blir brukte til å utvide både innhald og språkkompetanse, til dømes når laeraren involverer barnet i samtale på førstespråket om noko som hender i barnehagen (Duarte, 2020, s. 244).…”

Section: Transspråking Som Teoretisk Forankring For Fleirspråkleg Utv...unclassified

“…I 2021 var 19,5 prosent av barnehagebarna i Noreg minoritetsspråklege (Statistisk sentralbyrå, 2021). Medan barnegruppa i barnehagen i aukande grad er språkleg heterogen, er samfunnskonteksten hovudsakleg monospråkleg (Pesch, 2021), og barnehagelaerarane har vanlegvis liten eller ingen kompetanse i barnas førstespråk (Tkachenko et al, 2021). Rammeplanen for barnehagen løfter fram at personalet skal «bidra til at språkleg mangfald blir noko positivt for heile barnegruppa, støtte fleirspråklege barn i å bruke morsmålet sitt og samtidig aktivt fremje og utvikle barnas norsk-/samiskspråklege kompetanse» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 24).…”

Section: Introduksjonunclassified

See 1 more Smart Citation

Ressurs og mangel: Barnehagelærarars oppfatningar av det komplekse språkarbeidet i den fleirspråklege barnehagen

Høyland,

Hofslundsengen

2024

nbf

View full text Add to dashboard Cite

Denne studien undersøkjer barnehagelærarars forteljingar om språkarbeid med fleirspråklege barn i barnehagen. Målet med studien var å få innsikt i barnehagelærars oppfatningar som dei byggjer praksisen med fleirspråklege barn i barnehagen på. Fire fokusgruppeintervju med totalt 20 barnehagelærarar blei gjennomførte. Den narrative analysen identifiserte fire sentrale tolkingsrepertoar for barnehagelæraranes oppfatningar av fleirspråkleg praksis: det ressursprega, det kompensatoriske, det monospråklege og det profesjonelle avmaktsrepertoaret. Tolkingsrepertoara kom til syne i alle fire intervjua, og dette tyder på eit mønster i oppfatningane. Tolkingsrepertoara var ikkje gjensidig utelukkande, til dømes kunne barnehagelærar både gi uttrykk for å oppfatte fleirspråklegheit som ressurs og samtidig kjenne avmakt i si eiga rolle. Likeins blei norskspråkleg utvikling trekt fram som målsetting for barnehagens språkarbeid samtidig som deltakarane fortalde om spontane transspråkingsaktivitetar. Dette tyder på ein variert og kompleks språkpraksis bygd på både formell og erfaringsbasert kompetanse og personlege oppfatningar. Funna gir innblikk i korleis barnehagelærarar forstår sin eigen og barnas posisjon i ein fleirspråkleg barnehagekontekst og har implikasjonar for utvikling av ein ressursbasert fleirspråkleg pedagogisk praksis. ENGLISH ABSTRACT Resource and Deficiency: Teachers’ Views on Complex Multilingual Practices in Early Childhood Education and Care This study explores teachers’ experiences of multilingual practices in early childhood education and care (ECEC). The purpose was to gain insight into the underlying assumptions that shape ECEC teachers’ multilingual practices. Data were collected through four focus group interviews with 20 teachers. The analysis of the ECEC teachers’ narratives identified four emerging interpretative repertoires: resource-based, compensatory, monolingual, and feelings of professional powerlessness. All four interpretative repertoires appeared in all the interviews, which suggests a pattern of views. The interpretative repertoires were not mutually exclusive. One participant could, for instance, explicitly view multilingualism as a resource while simultaneously expressing feelings of powerlessness regarding how to practice multilingual didactics. Similarly, monolingual Norwegian development was identified as the objective of planned activities while teachers described spontaneous translingual activities. These findings indicate varied and complex linguistic practices built on formal and experience-based competencies and personal beliefs and provide insight into ECEC teachers’ understandings of their own and the children’s positions within a complex multilingual ECEC context. The results have implications for further research- based development of multilingual practices.

show abstract

Language Rights and the Law in Norway

Faingold

2023

Language Rights and the Law in Scandinavia

View full text Add to dashboard Cite

“They call me anneanne!” translanguaging as a theoretical and pedagogical challenge and opportunity in the kindergarten context in Norway

Cited by 9 publications

References 27 publications

Transspråking inn i barnehagekonteksten: En språkideologisk diskusjon av språknormer i pedagogiske praksiser

Transspråking inn i barnehagekonteksten: En språkideologisk diskusjon av språknormer i pedagogiske praksiser

Ressurs og mangel: Barnehagelærarars oppfatningar av det komplekse språkarbeidet i den fleirspråklege barnehagen

Language Rights and the Law in Norway

Contact Info

Product

Resources

About