To virksomme tiltak for kjønnsbalanse - i spennet mellom institusjonelle logikker

Abstract

Kjønnsbalanse i ledelse er et høyaktuelt tema både i akademia og i næringslivet. Gjennom dokumentstudier og intervjuer med HR-ledere i 23 store nasjonale og internasjonale selskaper i Norge undersøker vi hvilke kjønnsbalansetiltak som kan vise seg effektive for å inkludere kvinner i ledelse. Vår studie viser at målstyring som kjønnsbalansetiltak og bruk av rollemodeller kan gi resultater. Mens målstyring fikk feste i arbeidslivet gjennom New Public Management (NPM), kan ikke-styrte trender som det «å dele» på digitale sosiale plattformer forstås å påvirke rollemodeller for ledelse og gi nye handlingsrom for kvinner, men også kommodifiering. Når kvinners rolle i ledelse settes i spill mellom institusjonelle logikker relatert til marked og demokrati, kan utfallet påvirkes av dynamikken mellom de ulike logikkene på måter som kan analyseres ved eksisterende teori, men også på måter som kan kreve en videreutvikling av de analytiske verktøyene.

We Will Always Be Better Than a Spreadsheet

“…How sense making and identity construction are processes related to the integration of multiple institutional logics in organizational practice in the police has been theorized by , Salet and Terpstra (2022) and Wathne (2019). Interpretive and strategic ambiguity may be a source of stress and conflict, but different logics may also create room for new action and change (Wathne & Solberg, 2021). Research also indicates that plural logics have implications for how organizations respond to institutional complexity.…”