Fortellinger Om Integrering I Norske Lokalsamfunn 2021
DOI: 10.18261/9788215042961-2021-08
|View full text |Cite
|
Sign up to set email alerts
|

Ulike måter å «sikre sted»: flyktningers fortellinger om integrering inn i et lokalsamfunn i Sør-Norge

Abstract: Sammendrag Gitt forståelsen av integrering som en mangfoldig prosess som kan romme mange ulike praksiser og aktører, diskuterer vi integrasjon som en prosess der mennesker «sikrer sted». Vi utforsker flyktningers integreringsfortellinger, for å forstå hvilke integreringserfaringer disse rommer. Rammeverket til Penninx og Garcés-Mascareñas (2016) brukes til å analysere flyktningers fortellinger om integrering inn i et lokalsamfunn. Gjennom disse erfaringene viser vi et mangfold av integreringsforståelser og pra… Show more

Help me understand this report

Search citation statements

Order By: Relevance

Paper Sections

Select...
2
2
1

Citation Types

0
1
0

Year Published

2023
2023
2024
2024

Publication Types

Select...
2
1
1

Relationship

0
4

Authors

Journals

citations
Cited by 4 publications
(7 citation statements)
references
References 11 publications
0
1
0
Order By: Relevance
“…Moreover, possibilities for inclusion can also be positively or negatively affected by gender, age, health and so on, depending on the municipalities’ population composition, services and needs. For example, parents with small children often have access to more arenas for meeting locals and a broader motivation for engaging with the local community where their children grow up (Haaland et al., 2021). Work opportunities tend to outweigh other barriers, and studies have underlined the importance of opportunities in local labour markets for refugees’ likelihood of staying in rural areas in longer term perspectives (Fang et al., 2018).…”
Section: Refugee Settlement and Rural Areas As ‘Good Places To Live’mentioning
confidence: 99%
“…Moreover, possibilities for inclusion can also be positively or negatively affected by gender, age, health and so on, depending on the municipalities’ population composition, services and needs. For example, parents with small children often have access to more arenas for meeting locals and a broader motivation for engaging with the local community where their children grow up (Haaland et al., 2021). Work opportunities tend to outweigh other barriers, and studies have underlined the importance of opportunities in local labour markets for refugees’ likelihood of staying in rural areas in longer term perspectives (Fang et al., 2018).…”
Section: Refugee Settlement and Rural Areas As ‘Good Places To Live’mentioning
confidence: 99%
“…Safia, som flyktet fra Afghanistan til Norge som ung voksen, fortalte at hun var «veldig svak» og «trengte mye hjelp» da hun kom hit, slik også Angelique nevnte. Etter en stund ble hun imidlertid oppmerksom på at hun ikke hadde noen venner -at hun ikke «betydde noe for noen», men at alle de «norske» hun interagerte med, fikk penger for å ha med henne å gjøre, eller gjorde det som en del av et frivillig arbeid (Haaland, Magnussen, Wallevik & Frykman, 2021). Hun ble også oppmerksom på at alle disse var middelaldrende og eldre kvinner som oppførte seg som mødre overfor henne.…”
Section: Erfaringer Som Tyder På Stakkarsliggjøringunclassified
“…Forskningen vår tyder også på at de flyktningene som anses som mest like de profesjonelle eller frivillige selv, ofte anses som de mest «ansettbare»/«integrerbare», og ofte ser ut til å forstås som «idealflyktninger». I forskningen vår ser vi mange tegn til at deres måte å «integrere» seg på løftes frem og idealiseres, mens andre flyktningers erfaringer, situasjoner, ressurser og måter å få et godt liv i Norge på, usynliggjøres eller blir forstått som feil (Haaland & Wallevik, 2017;Haaland, Magnussen, Wallevik & Frykman, 2021).…”
Section: Nav-ansattes Bruk Av Generaliserte Forståelser I Møte Med Kv...unclassified
See 1 more Smart Citation
“…Safia, som flyktet fra Afghanistan til Norge som ung voksen, fortalte at hun var «veldig svak» og «trengte mye hjelp» da hun kom hit, slik også Angelique nevnte. Etter en stund ble hun imidlertid oppmerksom på at hun ikke hadde noen venner -at hun ikke «betydde noe for noen», men at alle de «norske» hun interagerte med, fikk penger for å ha med henne å gjøre, eller gjorde det som en del av et frivillig arbeid (Haaland, Magnussen, Wallevik & Frykman, 2021). Hun ble også oppmerksom på at alle disse var middelaldrende og eldre kvinner som oppførte seg som mødre overfor henne.…”
Section: Erfaringer Som Tyder På Stakkarsliggjøringunclassified