Utdanning, rasialisering og tilhørighetens grenser

Abstract

Språklige konstruksjoner baerer med seg forestillinger om tilhørighet og verdi, så vel som avvik og underordning. Denne artikkelen bygger på funn fra analyser av dialoger mellom studenter og forelesere i fire bacheloremner ved to norske universitet. Vi viser hvordan dialogene produserer forestillinger om det norske som setter grenser for tilhørighet og rasialiserer deler av befolkningen. Med utgangspunkt i funnene diskuterer artikkelen utdanningssystemets rolle i å utfordre diskursivt konstruerte maktstrukturer.

Race talk and white normativity: classroom discourse and narratives in Norwegian higher education

“…This paper does not provide an overview of our findings; these can be found elsewhere (Harlap and Riese 2021;Riese and Harlap 2021). Rather, we explore two excerpts from a narrative interview and one from classroom discourse as exemplars that reveal how disorientation is produced and experienced.…”

“…In the classroom discourse study, we see the process of racialization in talk: how some bodies are constituted as belonging while others are racialized as outsiders, as 'space invaders' (Puwar 2004). This is a consistent theme across the analyses of classroom discourse data (Harlap and Riese 2021;Riese and Harlap 2021); here we have selected two illustrative excerpts from a single extended discussion about adoption and diaspora in a small discussion seminar in an Anthropology course. The seminar is facilitated by a white, German master student, and on the day this conversation takes place, there are five students present, all of them white, and as far as we know, all Norwegian.…”

Utenforskap, stigmatisering og fremmedfrykt på Agder: 1860 til i dag

“…Hvithet uttrykkes dermed også gjennom blant annet klasse, religion og språk (Eriksen, 2021;Zhao, 2019). I likhet med svensk hvithet som Hübinette (2013) beskriver, er det også i Norge en oppfattelse om at «norskhet» er knyttet til et ideal om hvithet, generøsitet og godhet (Hessaa-Szwinto, 2023;Riese & Harlap, 2021). Hvithet er et umarkert privilegium for den gruppen som har en hvit identitet.…”

“…Det kan ha sammenheng med at hun målte seg med et biologisk ideal av hvithet som hun aldri kunne oppnå, men hvor kompleksiteten er at hvithet ifølge Eriksen (2021), Zhao (2019) og Hübinette (2013) ikke bare handler om hudfargen, men også er historisk, sosialt, politisk og kulturelt betinget. Lena sammenlignet seg dermed med idealet om hvithet som er knyttet opp til norskhet, de negative stereotypiene hun har fått høre gjennom livet om østasiater, og stereotypiene om østasiatiske kvinner som overseksualiserte, underdanige og hjelpeløse (Hessaa-Szwinto, 2023; Riese & Harlap, 2021). Det kan tolkes som at det at Lena aldri kan oppnå å bli hvit, har ført til at hun tror at hun aldri kan oppnå de andre privilegiene som kommer med oppfattelsen av hvithet, og hun vil derfor aldri tro at hun er god nok.…”

Demokrati

“…SOSU er et arbejdsområde, hvor der ofte fokuseres på elevgrupper, som har det svaert, men der fokuseres mindre på elever, som har overskud. De to elevgrupper med varierende grader af overskud har forskellige muligheder for at indgå i demokratiske aktiviteter også inden for deres arbejdsopgaver, da borgeres sundhed er en direkte del af uddannelsen inden for nogle fag, hvilket kan stille elever i dilemmaer mellem borgeres ønske og faglig viden (Lehn-Christiansen 2011Thueresson & Quennerstedt 2020;Riese & Harlap 2021). Arbejdsopgaver inden for SOSU fordrer medarbejdere, som kan håndtere sådanne udfordringer i relation til såvel borgere som pårørende, og hvor de erhvervsrettede og almene fag på skolen giver forskellige muligheder for at arbejde paedagogisk med demokrati (Rönnlund, Ledman, Nylund & Rosvall 2019;Nylund, Ledman, Rosvall & Rönnlund 2020).…”