Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder

Abstract

Med fagfornyelsen har KRLE-faget fått fem kjerneelement. Dette temanummeret undersøker det vi mener er den største nyheten blant dem: «Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder». Kjerneelementene uttrykker fagenes bærende ideer og fremmer arbeidet med dybdelæring. Slik Utdanningsdirektoratet definerer dybdelæring handler det både om innholdskunnskap og prosedyrekunnskap i fagene, metaperspektiv på egen læring og evne til å ta i bruk tilegnet kunnskap i nye sammenhenger (Udir 2019). I utviklingen av nye læreplaner ble læreplangruppene først engasjert i arbeid med å formulere kjerneelementene. Kjerneelementene som ble fastsatt for KRLE og RE er 1) Kjennskap til religioner og livssyn, 2) Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder, 3) Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar, 4) Kunne ta andres perspektiv og 5) Etisk refleksjon. Beskrivelsen av innholdet i kjerneelement nr 2 lyder i sin helhet som følger: 
 Elevene skal undersøke og utforske kristendom og andre religioner og livssyn som ­sammensatte fenomener gjennom bruk av varierte metoder. Deres forståelse av religioner og livssyn utdypes og utfordres gjennom analyse av og kritisk refleksjon over kilder, normer og definisjonsmakt. Kjennskap til ulike syn på og definisjoner av religioner og livssyn inngår i kjerneelementet og er vesentlig for å forstå og håndtere mangfold.
 I november (2021) ble konferansen «Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder i skolen» arrangert i Trondheim. Arrangør var prosjektet «Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder» i NTNU RE Research Group, i samarbeid med Prismet. Målet med konferansen var å bidra til forståelse av kjerneelementet og deling av ideer om hvordan det kan arbeides med kjerneelementet i lærerutdanning og grunnskole. Alle forskningsartiklene i nummeret springer ut fra denne konferansen, og kan knyttes til kjerneelementet i sin helhet, eller til ulike deler av det.Formålet med å vie et temanummer til dette ene kjerneelementet er å utforske det, slik det oppfordrer til utforsking av fagets emner: fra ulike perspektiv og med ulike metoder. Skribentene i dette nummeret er alle religionsdidaktikere med ulik faglig bakgrunn, og utgjør dermed «eit kritisk samvirke mellom ulike basisfaglege tradisjonar» (Brekke, dette nummeret, s. 51).Geir Skeie spør hva det innebærer for religions­didaktikken at elevene skal utforske i faget og diskuterer forholdet mellom elevenes utforsking og vitenskapsfagene sin forskning. Sentralt i hans diskusjon er hvorvidt utforskingen skal imitere eller være inspirert av forskning. Øyvind Soltun Andreassen og Camilla Stabel Jørgensen analyserer kjerneelementet, og finner et ressursperspektiv på uenighet. Dette innebærer at elever skal bruke ulike former for uenighet, kompleksitet og mangfold som ressurs for å utvikle kunnskap om og forståelse for religioner og livssyn. 
 Øystein Brekke skriver om religions- og livssynsfaget som faglig konglomerat der ulike vitenskapsfaglige tradisjoner virker sammen, og ser kjerneelementet som en invitasjon til å arbeide med et bredt spekter av perspektiv og posisjoner i klasserommet. Han argumenterer videre for at en livssynsåpen fagontologi er en bedre ramme for slikt arbeid enn en sekulær fagontologi. Knut Aukland spør hvilken kunnskap vi vil at utforsking med ulike metoder skal lede til, og diskuterer forholdet mellom det å lære om religion og det å lære hvordan man kan lære om religion. Diskusjonen lander i en tabell over ulike kunnskapsformer i faget; en tabell han inviterer leseren til å være med å utvikle. Beate Børresen og Kåre Fuglseth beskriver og sammenligner filosofisk samtale og Tren tanken som utforskende arbeidsmåter, og diskuterer dem i lys av det danningspedagogiske paradokset. De argumenterer for at de to arbeidsmåtene til sammen gir ressurser til å takle paradokset, gjennom kombinasjonen av struktur og frihet for elevenes utforsking. Til slutt gjør Inge Andersland og Oddrun Marie Hovde Bråten rede for ulike forståelser av begrepene «religion» og «livssyn», og utforsker hvordan disse er synlige i læreplanens forskjellige deler. De argumenterer deretter for at spenningene og konfliktene som ligger i de ulike måtene å bruke begrepene på, kan brukes didaktisk for å tilrettelegge for elevers utforsking i faget. På ulike måter undersøker artiklene altså fagets metoder og normene som styrer metodevalg og metodebruk i kunnskapssøking – både i vitenskapelig forskning og i skolens undervisningspraksis. Vi tror derfor temanummeret kan gi en oversikt over sentrale diskusjoner og posisjoner i det fagdidaktiske forskningsfeltet. Siden fokus for temanummeret er kjerneelementet om utforsking med ulike metoder, er det rimelig at nettopp læreplanen undersøkes og analyseres i flere av bidragene. Prismet ønsker tilsvarende undersøkelser av flere av kjerneelementene velkommen, samtidig som vi inviterer til ytterligere analyser av og refleksjoner over et bredere utvalg av kilder som kan fortelle om religioner og livssyn som sammensatte fenomen. I tillegg til seks forskningsartikler, inneholder nummeret tre korte omtaler av den rykende ferske oversettelsen utForskerne: En ny tilnærming til religions- og livssynsundervisning i barneskolen oversatt fra The RE-searchers: A New Approach to Religious Education in primary schools. Omtalene er skrevet av 1) Bjarte Mongstad og Gunvor Wendel – to lærere som har brukt ressursen i sin tverrfaglige undervisning på ungdomstrinnet, 2) Camilla Stabel Jørgensen som har lest korrektur på den norske oversettelsen og 3) Rob Freathy – en av forfatterne av den engelske ressursen. Det er verdt å nevne at fem av de seks vitenskapelige artiklene i dette nummeret tematiserer nettopp the RE-searchers. Ny læreplan har ført til ny lærebok. I temanummerets siste bidrag anmelder Ragnhild Laird Iversen Innføring i KRLE-didaktikk. Undervisning i religion, livssyn og etikk i et flerkulturelt samfunn. 
 God lesing! 
 Ingunn Aadland, redaktør Camilla Stabel Jørgensen Øyvind Soltun Andreassen gjeste-medredaktører