Utvikling av kritisk refleksjon i barnevernet gjennom evaluering og selvregulering

Vindegg, Jorunn; Stang, Elisabeth Gording

doi:10.18261/issn.1891-1838-2016-03-04-05

Cited by 6 publications

(3 citation statements)

References 10 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…This is probably also part of the picture, but experiences and knowledge also emerge here that must be taken seriously by government and child welfare services. More professional and academic voices within child welfare have clearly spoken up for criticisms of child welfare services to be taken seriously and to not dismiss all criticism as isolated anecdotes (Vindegg andGording Stang 2016¸Storø 2017). This article supports this view.…”

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

Resistance and protest against Norwegian Child Welfare Services on Facebook - different perceptions of child-centring

Stang

2018

Nordic Social Work Research

View full text Add to dashboard Cite

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

Resistance and protest against Norwegian Child Welfare Services on Facebook - different perceptions of child-centring

Stang

2018

Nordic Social Work Research

View full text Add to dashboard Cite

“…Slik kunnskapssirklene i en kunnskapsbasert utdanning er fremstilt, er erfaringskunnskap likestilt med fagkunnskap (Nortvedt et al, 2012). I litteraturen rettes det lite oppmerksomhet mot forholdet og hvordan de ulike kunnskapene vektes og inkluderes eksempelvis i utdanninger (Vindegg & Gording, 2016). Flere av laererne i denne studien var ambivalente til hvor stor plass erfaringskunnskap skal ha i utdanningen.…”

Section: Når Kunnskapene Er Komplementaereunclassified

Når kunnskaper møtes

Larsgaard¹

2021

TFV

View full text Add to dashboard Cite

Akademisering kan forstås som styrking av det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for utdanning og yrkesutøvelse (Osland, 2017). Samtidig diskuterer man erfaringskunnskapens plass i de ulike fagenes kunnskapsgrunnlag (Borg & Karlsson, 2011;Halås, 2018). Debatten aktualiseres gjennom nye forskrifter for sosialfaglige utdanninger (Kunnskapsdepartemenet, 2017). I nasjonale retningslinjer for barnevernspedagogutdanninger fremheves det at erfaringskunnskap, forstått som brukeres erfaringer, skal inngå som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget (Kunnskapsdepartemenet, 2019). Fremtidens barnevernspedagoger skal i større grad samarbeide med brukere, og faglige vurderinger og utøvelse skal gjøres på grunnlag av brukernes kunnskap (Barneog likestillingsdepartementet, 2017;Røsdal et al., 2017). Dette aktualiserer en gammel, men likevel aktuell epistemologisk debatt om hva som er gyldig kunnskap, og hvordan ulike kunnskaper vektes i forhold til hverandre.Formålet med artikkelen er å belyse erfaringer med hva som skjer når erfaringskunnskap skal inkluderes i en barnevernspedagogutdanning dominert av fagkunnskap. Artikkelen tar sitt empiriske grunnlag fra samskapingsprosjektet Mitt Liv utdanning, der ungdommer med erfaring fra barnevernet og laerere fra ulike barnevernutdanninger sammen arbeider for å inkludere barn og unges kunnskap som en del av barnevernspedagogutdanningen. Når jeg her hevder at de unge representerer erfaringskunnskap og laerere representerer fagkunnskap, må det forstås som en analytisk distinksjon for å få frem betydningen av kunnskap og kunnskapsforståelse. En slik distinksjon er nødvendig for å besvare artikkelens problemstilling: Hvilken betydning har kunnskapsforståelse når unge med erfaring fra barnevernet og laerere fra barnevernfaglige utdanninger skal samskape?

show abstract

“…Det er i feltet mellom barnevernets bruk av tvang, barnets rettigheter og behov for beskyttelse og foreldres rettigheter kritikken er framført. I 2015 sendte naermere 150 fagpersoner det de kalte en kritisk bekymringsmelding til Barne -og familieministeren (Vindegg & Stang, 2016). Kritikken rettet seg saerlig mot barneverntjenestens utøvelse av myndighet (Falch-Eriksen & Skivenes, 2019) og mot barnevernstjenestens bruk av inngripende tiltak, inkludert akuttplasseringer utenfor hjemmet.…”

Section: Kritikk Av Norsk Barnevernspraksisunclassified

Akuttsaker i barnevernet: En kvalitativ studie av barneverntjenestens praksis i akutte tvangssaker

Lerum¹

2021

View full text Add to dashboard Cite

Hensikt og problemstilling: Akutt tvangsvedtak med hjemmel i § 4–6, annet ledd i lov om barneverntjenester er et av de mest inngripende tiltak barneverntjenesten kan benytte. Vedtaket medfører at barnet umiddelbart flytter ut av hjemmet mot foreldrenes vilje. Utforskning av saksforløpet i slike saker har vært avhandlingens overordnede problemstilling som jeg belyser gjennom to deltema: – Hvordan arbeider barneverntjenesten seg fram mot beslutningen i akutte tvangssaker? – Hvordan arter den eventuelle medvirkningen seg for barn og foreldre i det akutte saksforløpet? Avhandlingens problemstilling er altså knyttet opp mot utforskning av barneverntjenestens vurdering av barnets omsorgssituasjon når den treffer akuttvedtaket og oppfølging av barn og foreldre videre i saksforløpet. Metode: Datagrunnlaget er transkriberte tekster fra semistrukturerte intervjuer med ansatte i 16 kommunale barneverntjenester i Norge og fire tilsvarende tjenester (Jugendamt) i Tyskland. I de norske sakene er i tillegg anonymiserte dokumenter fra fylkesnemnda og tingretten re-presentert. 29 akuttsaker, 22 norske og sju tyske, inngår i datagrunnlaget. Tekstene er analysert med tre ulike kvalitative analysemetoder: Systematic text condensation (STC), thematic analysis (TA) og constructivist Grounded Theory. Resultater: Et hovedfunn er at barneverntjenesten, fra den får melding om bekymring og til den treffer akuttvedtaket, arbeider seg fram langs to beslutningsspor: Det raske og det langsomme hastesporet. Sporene indikerer også at det er ulike terskler for barneverntjenestenes bruk av akuttvedtak. Begge hastespor består av akuttsaker som lar seg gruppere i sakstyper. I det raske sporet er de som saken direkte gjelder ukjente for barneverntjenesten. I det langsomme kjenner ofte barneverntjenesten barnet og familien fra tidligere, men har ikke kommet i posisjon til å iverksettetiltak. Et trekk ved sakene, uavhengig av hvilket spor de følger, er at be-slutningen om akuttvedtak og plasseringen av barnet skjer svært raskt og som regel uten at familien er forberedt eller underrettet i forkant. Sammenligningen av tysk og norsk akuttpraksis viser at det er kontraster på følgende områder: brukermedvirkning og innflytelse, akuttplasseringens lengde og familiens posisjon. Når det gjelder bruker-medvirkning, indikerer datagrunnlaget at tyske barn og foreldre har et tydelig og gjennomgående eierforhold til sin egen akuttsak. En konsekvens er at barn og ungdom i de tyske sakene er tilbøyelige til å ha en mindre omstendelig vei om de ønsker å avslutte akuttplasseringen. Det er også et trekk ved de tyske akuttplasseringene i datagrunnlaget at de kan ha et kortere forløp sammenlignet med de norske. Når det gjelder barn og særlig ungdoms medvirkning i akuttforløpet, er et hovedfunn at barn og ungdom både medvirker og har medinnflytelse på beslutningen om å treffe akuttvedtaket. Barnet skaper troverdighet i akuttforløpet ved verbal kommunikasjon og ulike kroppslige formidlingsformer. For foreldre er situasjonen nærmest omvendt. Sammenlignet med barnet legger barneverntjenesten gjennomgående mindre vekt på foreldrenes synspunkter. Konklusjon: Både barneverntjenesten og Jugendamt legger vekt på barnets medvirkning og innflytelse når akuttvedtaket treffes. Selv om det norske barnet seinere bringer inn nyanser eller nye momenter, preger i stor grad det barnet formidlet i det første møtet med barneverntjenesten akuttforløpet. Jugendamt gir barnet tydeligere medinnflytelse også etter at akuttvedtaket er truffet. I tillegg indikerer datagrunnlaget at Jugendamt, i større grad enn barneverntjenesten, benytter akuttvedtaket til å initiere hjelpetiltak i familien. Studien peker på at den norske barneverntjenesten, ved i større grad å ta hensyn til både barnets og foreldrenes rettigheter, kan utvikle en mer balansert akuttpraksis.

show abstract

Utvikling av kritisk refleksjon i barnevernet gjennom evaluering og selvregulering

Cited by 6 publications

References 10 publications

Resistance and protest against Norwegian Child Welfare Services on Facebook - different perceptions of child-centring

Resistance and protest against Norwegian Child Welfare Services on Facebook - different perceptions of child-centring

Når kunnskaper møtes

Akuttsaker i barnevernet: En kvalitativ studie av barneverntjenestens praksis i akutte tvangssaker

Contact Info

Product

Resources

About