Vilkår for fleirspråklegheit i norskfaget – Ein analyse av læreplanar og lærebøker med fokus på fleirspråklege kompetansemål

Abstract

Artikkelen fokuserer på korleis fleirspråklegheit trer fram i læreplan- og lærebok­diskursar knytt til norskfaget. Korleis tematiserer lærebøkene fleirspråklegheit ut frå dei føringane læreplanen gir forfattarane, og er diskursen mynta på alle elevar? I eit kritisk diskursanalytisk perspektiv er det sentrale å sjå korleis ideologiske forhold vert reprodu­serte gjennom språk, og korleis makt skjuler seg i det usagte. Dersom fleirspråklegheit ikkje vert verdsett og anerkjent som ein ressurs for alle elevar i lærebokdiskursen, vil det vera eit utilsikta utfall som kan verka ekskluderande på nokre elevar. Analysen viser at det føreligg diskursar som kan verka ekskluderande i lærebøkene. Dette vert halde fram som døme på at det finst ein «skjult» læreplan når det gjeld handsaminga av fleirspråklegheit og fleirspråklege elevar i dagens norskfag. Manglande definisjon av nøkkelomgrepet «fleirspråklegheit» er ei hovudforklaring, men også at eit problem­orientert og einspråkleg syn på fleirspråklegheit er rådande i norskfaget. Som andre læreverkanalysar konkluderer med, viser også denne studien at fleirspråklegheit er presentert som spesialtilfelle og ikkje som ein normalsituasjon (Loftsdóttir, 2009; Marx, 2014; Andersson-Bakken & Bakken, 2017; Niehaus, 2018; Kulbrandstad, 2020). Alt i alt er det fortsatt lite diskusjon og merksemd rundt lærebøkenes innhald og den rolla dei spelar som formidlarar av det som vert oppfatta som nasjonale verdiar og normer (Røthing, 2015b).
 Nøkkelord: fleirspråklegheit, mangfald, norskfaget, læreplanstudiar lærebøker
 
 Conditions for multilingualism in the Norwegian L1 education – An analysis of curricula and textbooks with a focus on multilingual competence goals
 Abstract
 The article focuses on how multilingualism is addressed in curriculum and textbook discourses related to the Norwegian L1 subject. How is multilingualism thematised in the textbooks according to the guidelines the curriculum gives the authors, and do the discourses seem to be aimed at all students? Within a critical discourse analysis, it is of main interest to look at how ideological conditions are reproduced through language, and how power is hidden in the unspoken. If multilingualism is not valued and recognised as a resource for all students within the textbook discourses, it will be an unintended outcome of the curriculum that may exclude some students. The analysis shows that there are excluding discourses in the textbooks. This is pointed out as an example of a “hidden” curriculum when it comes to how the L1 subject treats multi­lingualism and multilingual students. Lack of definition of the key concept “multi­lingualism” is a major explanation. Another cause is that a problem-oriented and mono­lingual approach to multilingualism is prevalent in the Norwegian L1 subject. This study also concludes that multilingualism is presented as special cases and not as a normal situation in school textbooks as other research has found (Loftsdóttir, 2009; Marx, 2014; Andersson-Bakken & Bakken, 2017; Niehaus, 2018; Kulbrandstad, 2020). In sum, there is still little discussion about textbooks’ content and the important role that they play as mediators of what is perceived as national norms and values (Røthing, 2015b).
 Keywords: multilingualism, diversity, Norwegian L1, curriculum studies, textbooks

Vocational teachers as policy actors

“…Current curricula are effectively reproducing a Norwegian-monolingual ideology, which is a dominating language ideology in the Norwegian education system (Iversen, 2021;Kjelaas & van Ommeren, 2019;Vikøy, 2021). As policy actors in the education system, vocational teachers partake in the expression and reproduction of this language ideology, as well as -arguably -the notion of elite multilingualism (Andersen, 2023;Barakos & Selleck, 2019;Nørreby, 2020), which becomes most notable in Per's account.…”

Multilingualism in English textbooks in Austria, Norway and Spain

“…Marx, 2014;Burner and Carlsen, 2022;Haukås, 2017). The ways in which textbooks make use of and refer to other languages indicate what type of learners the authors have in mind in the conception of texts and tasks (Vikøy, 2021). Derived from Wolfgang Iser's notion of the implied reader (Iser, 1987), the term "implied learner" may be used to examine views conveyed in texts and tasks about the assumed characteristics of the learners encountering the books, especially relating to their linguistic and cultural background.…”

Mellom barken og veden

“…Mange studier finner en enspråklighetsideologi i norsk skole, inkludert i utdanningspolitiske styringsdokumenter (Dewilde, 2013;Iversen, 2021a;Kjelaas et al, 2020;Kjelaas & van Ommeren, 2019;Olaussen & Kjelaas, 2020;Vikøy, 2021). Språkkrav i utdanningssystemet er med på å skape, opprettholde og legitimere språklige hierarkier (jf.…”