Denne artikkelen er en del av et doktorgradsprosjekt som undersøker den politiske dimensjonen av bærekraftig utvikling og dens betydning for utdanningen og pedagogens rolle. Prosjektet ser på perspektiver til norske barnehagelærere og medlemmer av den meksikanske Zapatist-bevegelsen med det mål å åpne for refleksjoner og debatt om hva en utdanning for bærekraft bør innebære.
Tittelen «We are peasants» («Vi er bønder») er hentet fra en norsk barnehagelærer i Sørvest-Norge og refererer til en felles bondeidentitet blant denne lærerens personalgruppe. I denne artikkelen ser jeg på bondekulturens rolle i en utdanning for bærekraft, pedagogens politiske engasjement i bærekraftspørsmål og forståelsen pedagogen har av seg selv som politisk aktør. Paolo Freires kritiske pedagogikk og syn på lærere som politiske aktører blir brukt for å utforske lærerens politiske og transformerende rolle gjennom deres profesjon og som medlem av lokale fellesskap (Freire, 2005; Freire, 2017).
Jeg bruker en metode inspirert av Deleuze og Guattaris (1987) «rhizomatiske» tenkning som gjør det mulig å koble og flette disse norske barnehagelærernes perspektiver sammen med perspektiver til medlemmer av den meksikanske Zapatist-bevegelsen, som også er en bondebevegelse. Datamaterialet er samlet under feltarbeid over en toårsperiode i Chiapas, sørøst i Mexico, og i en barnehage i Sørvest-Norge.
En tematisk analyse av datamaterialet viser til koblinger mellom disse to kontekster. Disse kan samles i tre områder, som påvirker og bygger på hverandre: Bøndenes identitetsfølelse og verdier, deres rolle som pedagoger, og som politiske aktører. Resultater viser at tilhørigheten som bonde fører til økologiske, sosiale og politiske verdier som kan hjelpe lærere å forstå hvilken rolle de har som medlemmer av lokale og globale fellesskap, samt å utvikle bærekraftige, transformerende og frigjørende praksiser.