Avdeling for ingeniør-og økonomifag, Høgskolen i Bergen ahas@hib.no SAMMENDRAG Høyere utdanningsinstitusjoner står overfor store utfordringer for å holde førsteårsstuden-ter aktive, engasjerte og motiverte. Dette arbeidet presenterer endringer i undervisningsopplegget og forbedringer av pedagogiske aktiviteter i matematikkemnet Brukerkurs i matematikk (MAT101), i første semester for realfagstudenter ved Universitetet i Bergen i perioden 1988-2013, med fokus på 2005-2013. Hensikten har vaert å tilrettelegge undervisningstilbudet for å dekke studentenes faglige behov, samt prøve å aktivisere de mindre engasjerte studentene. Resultatene bekrefter at disse endringene har vaert en viktig årsak til forbedringene.Nøkkelord matematikk, undervisning, matematikkdidaktikk ABSTRACT Institutions of higher education face challenges in keeping first year students active, engaged and motivated. This work presents changes in the teaching program and improvements of educational activities in the Applied Mathematics course (MAT101), in the first semester for science students at the University of Bergen in the period 1988-2013, focusing on 2005-2013. The intention has been to facilitate the tuition to cover students' academic needs and try to energize the less engaged students. The results confirm that these changes have been a major reason for the improvements.

ABSTRAKT: Vi ønsker å dele erfaringer fra en workshop som har blitt arrangert for lektorstudentene som går sitt første semester på lektorutdanningen ved UiB, og tar fordypning i realfag og matematikk. Vi vil i denne artikkelen undersøke hvordan en studentaktiv metode kan bidra til laererstudentenes profesjonsutvikling. Den studentaktive metoden vi referer til er den workshopen vi har arrangert, og målet var at den skulle bidra til at studentene fikk ferdigheter til å reflektere over sin egen laeringsprosess, og pedagogisk, faglig og fagdidaktisk trygghet. Ønsket var at studentene også fikk erfare mestring og få trening i å kommunisere med deres laerende. Disse elementene kan gi studentene gode erfaringer med laererrollen før hoveddelen av laererpraksisen, som kommer først på fjerde året.Keywords: teaching education, student active learning 1 BAKGRUNN Det står i nasjonale retningslinjer for lektorutdanningen for 8-13 trinn (UHR, 2015) at «Laererutdanninger skal vaere profesjonsrettede og integrerte, praksisnaere og relevante, forskningsbaserte og utviklingsorienterte, krevende og ha høy kvalitet». Det står også at «Utdanningene skal bidra til at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og kan arbeide med endrings-og utviklingsarbeid i egen organisasjon».Mange vil si at det viktigste med å vaere laerer handler om å formidle sitt fag til de laerende på en god måte. En stor del av denne formidlingen er å kunne forklare det faglige på mange ulike, men like gode måter. For å få til dette kreves det en dyp og grundig forståelse av faget, som når langt ut over det som skal formidles.I den femårige lektorutdanningen på Universitetet i Bergen har studentene fordypningen i sine fag separat fra pedagogikk og didaktikk. En kan da stille spørsmålet om når i lektorutdanningen ved universitetet de fremtidige laererne skal tilegne seg denne kunnskapen om hvordan man best forklarer fag. Laerer de dette ved å høre på sine forelesere i matematikk, kjemi, fysikk eller biologi? Laerer de det i pedagogikken eller i didaktikken? Mange lektorstudenter mener at denne typen kunnskap er noe som må opparbeides ved erfaring, prøving og feiling, og da saerlig i undervisningspraksisen. Men det er først på fjerde året studentene får komme ut i praksis og ha hovedansvaret for undervisningen. Didaktikkworkshopen har dermed vaert et forsøk på å sette i gang denne prosessen med å tilegne seg disse ferdighetene allerede første semester på lektorstudiet.

During the last few decades, there has been a growing need for Professional Development of in-service teachers in Computer Science. This paper presents a systematic mapping of the research in this area published between 2010 and 2020. The study's goal is to map existing literature, understanding how research is evolving and identifying gaps that can prompt new research. The literature mapping is based on the analysis of 206 articles collected from various online databases, then selected according to defined inclusion/exclusion criteria. The study investigates the type of intervention/study, school level, geographical location, connection to curricula, learning objectives, phase of the research, size of the study, and type of collaboration. From the literature mapping, Professional Development of in-service teachers of Computer Science emerges as a rapidly growing and dynamic research area. However, some threats are connected to fragmentation of the research and the need for more cooperation to increase inclusiveness and international collaboration.