The sleep-cycle development of infants is influenced by familial and sociocultural conditions, but there is a lack of knowledge on how parental regulation of infant sleep is related to the specific life situation of a family. This article describes a context-sensitive study of parental regulation of infant sleep that includes the whole 24-hr day, parents' intentions, and familial and sociocultural conditions. The results are based on a longitudinal qualitative study in Norway of 51 families. Parents were interviewed in the infants' first year of life and approximately 18 months later. An interpretive analysis in four steps was conducted, informed by cultural psychological perspectives on development. The parents were found to perform five types of regulatory actions: facilitating sleep, letting sleep, letting be awake, keeping awake, and waking. These actions were performed continuously throughout the 24-hr day, each to different extents and at different hours in individual families, forming a regulation cycle. We describe patterns and variations in regulation cycles, changes over time as increased social synchronization, and how the regulation cycle is embedded in familial and sociocultural conditions. Finally, implications for clinical practice are discussed.

No abstract

No abstract

Bakgrunnen for min interesse for påskevand-ring som samarbeidsprosjekt mellom skole og menighet, er skolens nye RLE-fag fra 2008, den utformingen faget har fått og den spenningen innføringen av faget innebar for samarbeid med kirken. Den generelle laereplanen som inngår som en del av Kunnskapsløftet fra 2005, har et tydelig uttalt ønske om innføring i kulturarvens alle aspekter. Kulturarven skal utgjøre bygge-steiner i elevens historiske innsikt og forankring. Elevene skal gjennom kjennskap til kulturarven utvikle kunnskap, dyktighet og holdninger for å mestre livene sine. Kulturarven skal vaere en felles referanseramme. Skolen skal favne alle elever uansett bakgrunn, kultur og etnisitet, og trenger derfor nettopp allmenndannelse og referanser som er felles for alle. Ved hjelp av for-trolighet med nedarvede vaeremåter, normer og uttrykksformer og begrunnelse og levendegjø-Prismet refleksjon Av Reidun Rindal Opsal BA KGRUNN Gjennom mange år har lokale menigheter invi-tert skolene til påskevandring i kirkene uken før påske for å gi en bibelfortelling nytt lys og nytt liv. Dette samarbeidet har foregått i en tradisjonsramme der menighetene har ønske om å gi større innsikt i påskefortellingen ved hjelp av spennende pedagogisk tilrettelegging. Fortellingen om Jesu lidelse, død og oppstan-delse står fram som en av de viktigste grunnfor-tellingene i Bibelen, og inngår også som et kom-petansemål i RLE-faget i skolens pensum:-Elevene skal kunne fortelle om innholdet i sen-trale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente (RLE-planen 2008) Kjennskap til og innsikt i denne fortellingen er i tillegg en åpenbar del av kulturarven, både innholdsmessig, språklig og som allmenndan-nende kunnskap.

No abstract