No abstract

SELVMORD ER BESKREVET som en hard samfunnsvariabel, som tenderer mot å endres svaert langsomt innenfor et geografisk område (Durkheim 1897(Durkheim /2000. Flertallet av mennesker som suiciderer har ikke kontakt med psykisk helsevern. Samtidig foreligger det et naerhetsetisk perspektiv, ved at helsepersonell har en etisk forpliktelse til å forsøke å forhindre at pasienter gjennomfører selvmord.Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Disse anbefaler risikovurderinger, basert på kunnskap om statistiske risikofaktorer for selvmord og et klinisk intervju (Helsedirektoratet 2008: 36).Temaet har vakt debatt i fagmiljøet. I en kronikk publisert i Aftenposten i mai 2017 tok fagpersoner til orde for at nasjonale retningslinjer bør revideres, og at risikovurderingen neppe er til nytte, men kan vaere til skade (Aarre et al. 2017).Helsedirektoratet viste i brev av juni 2017 til at tematikken også tidligere har vaert debattert i fagpresse, og siterte et tilsvar fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Det heter her at selvmordsrisikovurderinger ikke først og fremst har som intensjon å eliminere all risiko for den enkelte. «Det ville vaere umulig og trolig også uetisk. Hensikten er å øke sikkerheten og kvaliteten for alle pasientene gjennom spesifikke og målrettede tiltak» (Helsedirektoratet 2017). Målsetting og metodeDenne artikkelen er å forstå som en vitenskapsteoretisk analyse av manualene som har vaert kalt strukturerte selvmordsrisikovurderinger. Hvilket rasjonale er ment å ligge til grunn, og i hvilken grad kan dette begrunnes?Metodologisk bygger artikkelen på medisinsk og vitenskapsteoretisk litteratur som er kjent for forfatteren, inkludert empiri fra eget doktorarbeid. Da artikkelen er en prinsipiell drøfting, er det ikke gjort strukturelt datasøk.Moderne vitenskapsteoretikere har tematisert at ingen faglig tilnaerming, heller ikke en prinsipiell drøfting, er forutsetningsfri (Gadamer 1960(Gadamer /2007. Som beskrevet nedenfor, er denne artikkelen basert på at suicid er et multifaktorielt fenomen. Flere faktorer må foreligge for at suicid kan skje.Med basis i en psykodynamisk tenkning tar artikkelen utgangspunkt i at formidling av egne suicidtanker til en utenforstående (behandler) ofte er en sårbar prosess. Det foreligger empiri som tilsier at det kan suicidologi nr 2/2018 FAGARTIKKEL

No abstract

No abstract

No abstract