Beskrivende radiografer er ikke løsningen 1068 -9 Å la radiografer beskrive røntgenbilder er foreslått som løsning på et ikke definert kapasitetsproblem. Dette har ført til en debatt i det radiologiske miljøet, og flere viktige spørsmål stilles: Tas det for mange røntgen-bilder? Hvordan organiseres det bildediagnostiske arbeidet best? Hvilken retning ønsker vi for faget vårt?Styret i Norsk radiologisk forening er takknemlig for debatten om å la radiografer beskrive røntgenbilder (1 -3). Men å utdanne beskrivende radiografer er en «løsning» på et problem som etter styrets syn ikke er godt definert. Det hevdes at det er radiologmangel. Det er et vidt begrep som er avhengig av mange forhold: Antall henvisninger, hvorvidt undersøkelsen er berettiget -og hvor god service samfunnet er villig til å betale for. Dette er således vel så mye et politisk som et medisinsk spørsmål. Antall radiologer per innbygger i Norge er etter Sverige det høyeste i Europa, men med dagens etterspør-sel etter undersøkelser og organisering av det bildediagnostiske arbeidet, er vi øyensynlig likevel underbemannet.For flere radiologiske avdelinger er det tolkningskapasiteten som er mest begrenset, ikke selve bildetakingen. Når det ligger flere undersøkelser til beskrivelse enn det radiologene klarer å håndtere, er trolig kapasiteten til å gjøre undersøkelsen for høy. Ønskes økt kapasitet til å beskrive undersøkelser, bør arbeidsflyten for radiologen optimaliseres og/eller utdanningskapasiteten for radiologer økes. Det er god søknad til utlyste utdanningsstillinger i radiologi.Mulighetene og behovet for etterbehandling av bildeundersøkelser er stadig økende, og vårt teknologitunge fag har langt fra optimale IKT-løsninger. Radiografer har her store utviklingsmuligheter. Likevel er det påfallende lite diskusjon om hvordan man kan legge forholdene til rette for effektivisering av drift, bedre rutiner bl.a. på henvisninger, utføring av merkantile oppgaver, etterbehandling og presentasjon av bilder slik at kapasiteten utnyttes best mulig. Medisinsk bakgrunnDen planlagte etterutdanningen for å bli beskrivende radiograf består av 1,5 års deltidsstudium (4). Selv om man i hverdagen som radiolog ikke jobber direkte med alt man har laert gjennom seks års grunnutdanning i medisin, er all kunnskapen man har tilegnet seg direkte eller indirekte med på å forme hvordan vi jobber og hvilke avgjørelser vi tar. Etter om lag tre måneders spesialisering i radiologi regnes leger i spesialisering som vaktkompetente med grunnleggende kunnskap innen de vanligste modaliteter og er dermed langt mer fleksibel enn en beskrivende radiograf.Norsk radiologisk forening anser beskrivende radiografer som en kortsiktig og lite fleksibel løsning. Leger i spesialisering i radiologi som får tilstrekkelig volum av undersøkelser og ditto veiledning vil etter relativt sett kort tid vaere i stand til å diagnostisere de vanligste tilstandene man kan se ved hjelp av radiologi, ultralyd og CT, ikke kun konvensjonell røntgen av skjelett. Spesialisering i radiologiLeger i spesialisering ...

242Tidsskr Nor Legeforen nr. 3, 2015; 135 Medisinen i bilder Fettvev i testiklene 242En frisk mann i 40-årene hadde spontane smerter i begge lyskeregioner og testikler og ble derfor henvist til ultralyd av fastlegen. Undersøkelsen viste tallrike, høyekkogene foci spredt i testiklene. Disse var diffust avgrenset, ikke skyggegivende og det ble ikke påvist dopplersignal. Lesjonene varierte i størrelse opptil ca. 5 mm. For øvrig var testiklene symmetriske og normalt store, hadde homogent ekko og sidelikt dopplersignal. Det var en 2 mm cyste i caput epididymis på venstre side, ellers ingenting å bemerke ved epididymis. Ingen tilleggsfunn. Se video fra undersøkelsen på internett. Bildet viser lesjoner med utseende som fettvev i testiklene, testikulaer lipomatose. Dette må ikke forveksles med mikroforkalkninger som er vanligere og som regel ufarlig, men med en uavklart sammenheng med senere testikkelkreft (1).Testikulaer lipomatose er et patognomonisk funn som kan relateres til Cowdens syndrom, en sjelden, arvelig tilstand som er assosiert med økt risiko for utvikling av flere typer kreft (2, 3). På bakgrunn av dette funnet ble derfor pasienten henvist til utredning ved Seksjon for arvelig kreft, Oslo universitetssykehus. Andre differensialdiagnoser ved bilaterale, multifokale intratestikulaere lesjoner er bl.a. germinalcelletumorer, leukemi, lymfom, metastaser, granulomatøs sykdom (sarkoidose, tuberkulose) og leydigcellehyperplasi (3).Cowdens syndrom (multiple hamartoma syndrome) er en autosomalt dominant lidelse forårsaket av mutasjon i genet PTEN på kromosom 10 (2). Dette tumorsuppressorgenet har en sentral rolle ved kontroll av celleproliferasjon, differensiering og apoptose, og en mutasjon bidrar til økt cellulaer proliferasjon i ektoderm, mesoderm og entoderm. Syndromet er assosiert med tallrike, benigne hamartomer i hud og på slimhinner. Benigne lesjoner kan ses i thyreoidea og tarm. Denne pasientgruppen har også forhøyet kreftrisiko for bl.a. bryst-, thyreoidea-, livmor-og nyrekreft. Nesten alle med dette syndromet har hodeomkrets over 97,5-prosentilen.Den aktuelle pasienten har et stort hode og har hatt vanskeligheter med å finne passende hodeplagg hele livet. Som barn fikk han fjernet en stor «fettkul» under armen. I etterkant av ultralydundersøkelsen har han fått påvist en feil i PTEN-genet c.675T>G, og grunnet funn av multiple, uspesifikke knuter i thyreoidea har han gjennomgått profylaktisk total tyreoidektomi.Ved Seksjon for arvelig kreft ved Oslo universitetssykehus er det registrert i alt 37 personer med Cowdens syndrom, hvorav to med testikulaer lipomatose. Det finnes også enkelte tilfeller som er registrert ved andre sykehus. Testikulaer lipomatose er et uvanlig funn på ultralyd som kan feiltolkes som mikroforkalkninger. Ved dette funnet bør pasienten henvises til genetisk utredning med tanke på Cowdens syndrom.Pasienten har gitt samtykke til at artikkelen blir publisert.