No abstract

Integration and interoperability between different information and communication technology (ICT) systems are crucial for efficient treatment and care in hospitals. In this article, we are particularly interested in the daily local work conducted by health-care personnel to maintain integrations. A principal aim of our article is, therefore, to contribute to a sociotechnical understanding of the “data work” that is embedded in the integration of health-care systems. Theoretically, we draw on the concepts of “information infrastructures” and “articulation work,” and we discuss how social status may influence the invisible articulation work. Furthermore, we show how historical decisions and existing systems both nationally and regionally have impacts on the daily work of local actors. Empirically, we have studied the formative stages of a large-scale electronic medication management system project in the Northern Norway Regional Health Authority.

BackgroundMedication errors are frequent and may cause harm to patients and increase healthcare expenses.AimTo explore whether a new labelling influences time and errors when preparing medications in accordance with medication charts in an experimental setting.MethodWe carried out an uncontrolled before and after study with 3 months inbetween experiments. Phase I used original labelling and phase II used new generic labelling. We set up an experimental medicine room, simulating a real-life setting. Twenty-five nurses and ten pharmacy technicians participated in the study. We asked them to prepare medications in accordance with medication charts, place packages on a desk and document the package prepared. We timed the operation. Participants were asked to prepare medications in accordance with as many charts as possible within 30 min.ResultsNurses prepared significantly more medication charts with the generic labelling compared with the original 3.3 versus 2.6 (p=0.009). Mean time per medication chart was significantly lower with the generic labelling 6.9 min/chart versus 8.5 min/chart (p<0.001). Pharmacy technicians were significantly faster than the nurses in both phase I (6.8 min/chart vs 9.5 min/chart; p<0.001) and phase II (6.1 min/chart vs 7.2 min/chart; p=0.013). The number of errors was low and not significantly different between the two labellings, with errors affecting 9.1% of charts in phase I versus 6.5% in phase II (p=0.5).ConclusionsA new labelling of medication packages with prominent placement of the active substance(s) and strength(s) in the front of the medication package may reduce time for nurses when preparing medications, without increasing medication errors.

Generisk ordinering av medikamenter i sykehus 599 -600 Universitetssykehuset Nord-Norge innførte i februar 2012 virkestofforskrivning av medikamenter til inneliggende pasienter. Lege ordinerer legemidlets generiske navn og sykepleier dokumenterer handelsnavnet til preparatet som blir gitt. Vi mener at ordningen gjør det lettere å oppdage forveksling av medikamenter med likelydende navn og at risikoen for ordinering av to legemidler med samme virkestoff reduseres.Antall medikamenter og synonympreparater har økt de siste årene. Allerede i 2001 ble generisk legemiddelbytte innført på apotek (1). Ulike apotek velger ulikt synonympreparat med bakgrunn i ulike prisavtaler, slik at pasientene ofte ikke bruker samme preparat over tid. I 2010 ble generisk ordinering innført for enkelte avdelinger ved Universitetssykehuset NordNorge, og fra februar 2012 ble slik ordinering innført i hele sykehuset. Så vidt oss bekjent er sykehuset det eneste i Norge der legene ordinerer medikamenter med generisk navn. Vi tror at våre erfaringer kan vaere av interesse for andre sykehus som vurderer å innføre generisk ordinering, og redegjør her for bakgrunnen for endringen og for prosessen rundt implementeringen. Antatte fordelerDet er en utfordring for legene å holde oversikt over handelsnavnene, og vi har sett at dobbeltordinering av medikamenter med ulike handelsnavn og samme virkestoff forekommer. Dessuten brukes det mye ressurser til «oversetting» mellom handelsnavn og generiske navn ved inn-og utskrivning av sykehus og hver gang sykepleier foretar generisk bytte ved istandgjøring av medikamenter til innlagte pasienter.Tidligere ordinerte leger ved Universitetssykehuset Nord-Norge medikamenter med handelsnavn på medisinkurven. Sykepleier utførte generiske bytter til de preparatene som var tilgjengelig på avdelingen. Byttene ble utført på nytt ved hver istandgjøring, og sykepleierne dokumenterte ikke i medisinkurve eller journal hvilket preparat det ble byttet til. Når medikamentet ordineres med generisk navn, kan sykepleieren kontrollere at det generiske navnet som er ordinert er det samme som står på legemiddelpakningen. Forveksling av både generiske navn og handelsnavn forekommer, men vil trolig lettere bli oppdaget når begge navnene står ved siden av hverandre på medisinkurven (2), slik de gjør etter innføring av generisk ordinering ved vårt sykehus.Sist, men ikke minst: Generiske navn er en del av det felles medisinske fagspråket for helsepersonell verden over. Gjennomgående bruk av generiske navn vil trolig lette kommunikasjonen med kolleger utdannet i ulike land. ForberedelserOvergangen til generisk ordinering ble forberedt i tett samarbeid mellom sykehusets kvalitetsavdeling, sykehusapotek og sengepostene. Medisinkurver ble tilpasset og prosedyren for føring av medisinkurve ble oppdatert og gjort gjeldende i hele sykehuset (3). Det ble utarbeidet en skriftlig prosedyre for generisk ordinering: preparatets generiske navn, styrke, legemiddelform, administrasjonsmåte og dosering skal angis og type tabletter, f.eks. depottablett...

No abstract