Eit av dei vanskelegaste spørsmåla ein redaksjon kan stå overfor, er spørsmålet om dei skal identifisere ein person som er involvert i ei straffesak, eller ikkje. Dette har vi reglar om i både presseetikken og pressejussen. I denne artikkelen blir dei presseetiske og juridiske reglane drøfta og samanlikna. Føremålet med artikkelen er å etterprøve påstanden om at presseetikken er strengare enn jussen på dette området. Konklusjonen i artikkelen er at reglane er svært like, både når det kjem til kva slags moment som blir vektlagt, og kor stor vekt dei ulike momenta har. Presseetikken kan likevel vere strengare når det gjeld identifisering på dei seinaste stadia av straffesaka. Til gjengjeld ser pressejussen ut til å gjere større skilnad enn presseetikken mellom identifisering i form av berre namn og identifisering i form av både namn og bilde.