This article presents a qualitative case study exploring how students’ partici-pation in a project about sustainable development (SD) influences their sustainability consciousness. Sustainability consciousness is a concept that integrates the environmental, economic and social dimensions of SD with knowledge, skills and attitudes. This study follows up the results from a recent quantitative large-scale study conducted in Sweden, investigating the impact of education for sustainable education (ESD) on students’ sustainability consciousness. Results from our study show that the students’ sustainability consciousness is dominated by a mono-dimensional approach from the environmental perspective. However, their motivation to act (Attitudes) was highest within the economic dimension. The skills they expressed they had attained, were mainly practical and mostly within the environmental dimension and to some extent the social dimension. Analysis of the project showed both a lack of collaboration between the teachers and a lack of explicit teaching, which could explain why the holistic approach to SD was under-communicated to the students. The students’ sustainability consciousness seemed improved after a re-design of the ESD project, where the main changes were more explicit teaching and learning goals, and adding Norwegian as a subject. The results are discussed in relation to what should be emphasized in ESD projects in order to empower pupils and students for action competence for SD.Keywords: education for sustainable development, students’ sustainability consciousnessElever og utdanning for bærekraftig utvikling – hva er viktig? En case-studie om elevers bærekraftbevissthet etter deltakelse i et prosjekt om bærekraftig utviklingSammendragDenne artikkelen presenterer en kvalitativ case-studie som utforsker hvordan elevers deltakelse i et prosjekt om bærekraftig utvikling påvirker deres bærekraftbevissthet. Bærekraftbevissthet er et konsept som integrerer den miljømessige, økonomiske og sosiale dimensjonen av bærekraftig utvikling med kunnskap, ferdigheter og holdninger. Denne studien følger opp resultatene fra en nylig kvantitativ storskalaundersøkelse gjennomført i Sverige, der effekten av utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) på elevers bærekraftbevissthet er undersøkt. Resultatene fra denne studien viser at elevenes bærekraftbevissthet domineres av en mono-dimensjonal tilnærming fra miljøperspektivet. Men deres motivasjon til å handle (Holdninger) var høyest innenfor den økonomiske dimensjonen. De ferdighetene de uttrykte de hadde oppnådd, var hovedsakelig praktiske og for det meste innenfor miljødimensjonen og noen innen den sosiale dimensjonen. Analyse av prosjektet viste at det var både mangel på samarbeid mellom lærerne og mangel på eksplisitt undervisning, noe som kunne forklare hvorfor den holistiske tilnærmingen til bærekraftig utvikling ble underkommunisert til elevene. Elevenes bærekraftbevissthet ble forbedret noe etter re-design av prosjektet, hvor hovedendringene var mer eksplisitt undervisning og læringsmål samt å inkludere norsk som emne. Resultatene diskuteres med sikte på hva som bør vektlegges i prosjekter i bærekraftig utvikling for å gi elever og studenter handlingskompetanse i bærekraftig utvikling.Nøkkelord: utdanning for bærekraftig utvikling, elevers bærekraftbevissthet

Education for sustainable development (ESD) provides crucial opportunities for young people to be involved in complex sustainability issues. This study contributes to existing knowledge about primary school teachers' approaches to ESD across a range of subjects.Norwegian schools can join the Sustainable Backpack programme (SBP), which supports teachers to develop projects that promote a holistic understanding of sustainable development across school subjects. The present study set out to examines teachers' interdisciplinary approach to ESD and the SBP teachers' perceptions of how their curriculum units promote environmental, social and economic dimensions of sustainable development.The study is a multi-case study, with curriculum units designed for students aged 10-13 years from 14 Norwegian schools. Content analysis suggest that the units used several subjects to ESD, but the teachers could have challenged the students' reflection to a greater extent in terms of argumentation and critical thinking. The units succeeded to some extent in pursuing a holistic approach. Sustainable DevelopmentIn pursuing the goals of sustainable development (SD), the United Nations has focused its efforts on improving social conditions, solving environmental problems and reducing

Education for sustainable development (ESD) provides crucial opportunities for young people to be involved authentically in addressing socio-ecological challenges in their local and global communities. While many studies on education for sustainable development have documented efforts within higher education, few examples exist of large-scale programmes that engage primary and secondary students. Norway’s Sustainable Backpack programme is a notable exception. In this paper, we present insights from this nationwide professional development effort to support teachers to implement ESD. We describe design principles that guide the programme and present evidence of success through teacher interpretations of their experiences and those of their students. Data sources include teacher survey data and insights into the programme by the authors as participant observers. Our goal is to provide initial insights into important aspects of professional development at a large scale for ESD and recommendations for future work. Keywords: professional development, education for sustainable development, interdisciplinarity Den naturlige skolesekken:Utdanning for bærekraftig utvikling og profesjonell kompetanseutvikling i et nasjonalt nettverk SammendragUtdanning for bærekraftig utvikling (UBU) gir barn og unge muligheter til å få innsikt i, delta og påvirke komplekse bærekraftutfordringer lokalt, nasjonalt og globalt. Det er mange studier om utdanning for bærekraftig utvikling som dokumenterer innsats innen høyere utdanning, men få eksempler på storskala programmer som involverer grunnskole og videregående skole. Den naturlige skolesekken i Norge er et unntak i så måte. I denne artikkelen deler vi innsikt fra det nasjonale, faglige utviklingsarbeidet som støtter skoler, lærere og elever i å nærme seg UBU på en tverrfaglig måte. Vi beskriver designprinsippene som ligger til grunn for programmet, presenterer forutsetningene lærerne mener er viktige for å lykkes, deres egne erfaringer og den utviklingen de ser hos elevene sine. Datakildene inkluderer spørreundersøkelse blant lærerne og innsikt i programmet fra forfatterne som deltakende observatører. Vårt mål er å gi en innsikt i viktige aspekter og erfaringer fra profesjonsutvikling på nasjonalt nivå for UBU, samt å komme med anbefalinger for fremtidig arbeid på feltet. Nøkkelord: profesjonell kompetanseutvikling, utdanning for bærekraftig utvikling, tverrfaglighet

Kritisk tenking (KT) er beskrevet internasjonalt som en sentral kompetanse elever må tilegne seg og det er også inkludert i den norske læreplanen. Forskere fra ulike fagtradi­sjoner definerer KT noe ulikt, men de er enige om at KT involverer både kognitive ferdigheter og disposisjoner. I denne studien har vi undersøkt hvordan ulike aspekter ved KT kommer til uttrykk i overordnet del av læreplanen og i naturfagplanen i LK20. I tillegg til ferdigheter, disposisjoner og kunnskapsdimensjonen ved KT, inkluderte vi etiske, kulturelle og samfunnsmessige dimensjoner for å bygge et helhetlig syn på KT. Disse kategoriene ble brukt som retningslinjer når vi analyserte læreplanen. Fra våre resultater kan vi konkludere med at det er få referanser til KT i overordnet del og i læreplanen i naturfag. Formuleringer om KT i læreplantekstene er både vage og knappe, noe som er uheldig fordi vi vet at mange lærere mangler forståelse for hva KT faktisk innebærer, og de føler seg ofte uforberedte til å undervise i KT. For å støtte lærere foreslår vi at alle aspekter knyttet til KT bør utdypes og konkretiseres i læreplanen.

Kritisk tenking er beskrevet som en avgjørende kompetanse elever må tilegne seg for å kunne bidra til et bærekraftig samfunn. I denne studien undersøker vi derfor koblingen mellom kritisk tenking (KT) og bærekraftig utvikling (BU) i norsk og svensk læreplan. Bærekraftspørsmål er ofte komplekse og kan ses fra ulike perspektiv. I litteraturen anbefales ofte en fler- eller tverrfaglig undervisningstilnærming til bærekraftspørsmål. Når det gjelder KT hersker det uenighet om KT er en fagspesifikk eller generell kom­petanse, og om de kriteriene det vurderes etter kan variere fra fag til fag. Det er derfor et behov for forskning på tvers av fagdisiplinene for å finne ut av hva det innebærer å tenke kritisk i de ulike fagene i skolen og hvordan dette er koblet til undervisning for bærekraftig utvikling (UBU). I denne studien gjennomføres en dokumentanalyse, basert på et rammeverk for bærekraftkompetanser, av de generelle og fagspesifikke delene av læreplanene. Resultatene viser at både den norske og den svenske overordnede del og fagspesifikke deler av læreplanene kan vise til flere formuleringer knyttet til bærekraft­kompetansene og KT, men et fåtall av bærekraftkompetansene er koblet til kritisk tenking og direkte til BU som innholdselement. Det betyr at dersom læreren i norske og svenske skoler skal undervise helhetlig med en pluralistisk tilnærming til bærekraft­spørsmål, som legger til rette for kritisk tenking, må de gjøre disse koblingene selv.