Abstract:The Carnegie effect (Holtz-Eakin, Joualfaian and Rosen, 1993) refers to the idea that inherited wealth harms recipient's work efforts, and possesses a key role in the discussion of taxation of intergenerational transfers. However, Carnegie effect estimates are few, reflecting that such effects are hard to trace in data. Most previous studies have relied on data from limited size sample surveys. Here we use information from a rich administrative data set covering the entire Norwegian population, which makes it possible to undertake a detailed examination of the Carnegie effect, including how it varies across groups of recipients. The estimation results show significant reductions in labor supply for recipients of large inheritances, in the range from 7 to 10 percent in the first six years after the transfer. Moreover, we find that the Carnegie effects differ according to the size of the transfer, the age of the recipients, the recipient's eligibility to other transfer programs, and the existence of new heirs in the family chain. SammendragDen store industrimagnaten Andrew Carnegie (1835-1919) mente at barn ikke hadde godt av å arve formue fordi det ville undergrave deres vilje til å arbeide. I denne studien undersøker vi om den såkalte Carnegie-effekten, altså at arv fører til redusert arbeidsinnsats, er av stor betydning i Norge.Videre undersøker vi om det er en midlertidig eller en varig effekt, og hvordan responsen varierer mellom husholdningstyper. Vi finner en signifikant reduksjon i arbeidsinntekten til personer som arver mer enn en gjennomsnittlig stor arv, på om lag 7 til 10 prosent. Effekten er størst i de første to til tre årene etter arven, men også så lenge som seks år etter er det en signifikant negativ effekt. Unge arvemottakere og mottakere naer pensjonsalder reduserer arbeidstilbudet mest, og enslige mer enn gifte med små barn. Vi har en hypotese om at arvinger som selv har livsarvinger har en lavere tilbøyelighet til å bruke arven på seg selv enn arvinger uten egne livsarvinger, altså at man føler et ansvar for å videreføre ressursene til neste generasjon. Derfor ser vi spesielt på om arvemottakere uten egne livsarvinger er mer tilbøyelige til å bruke arven på seg selv, i form av mer fritid og mindre arbeid. Vi finner at dette stemmer. Å skattlegge arven reduserer Carnegie-effekten, og øker dermed arbeidstilbudet. Resultatene har også implikasjoner for hvordan arveavgiftssystemet bør utformes.Både progressive satser og lavere sats for livsarvinger støttes av våre resultater.

Abstract:In this paper we use an advanced micro-simulation model to study the distributional effects of the reformed Norwegian pension system with a particular focus on gender equality. The reformed Norwegian system is based on the NDC-formula with fixed contribution/accrual rates over the active life-phase and with accumulated pension wealth being transformed into an annuity upon retirement. A number of redistributive components are built into the system that makes it deviate from complete actuarial fairness: a unisex annuity divisor, a ceiling on annual earnings, generous child credits, a possibility for widows/widowers to inherit pension rights from a deceased spouse, a targeted guarantee pensions with higher benefit rates to single pensioners compared to married/cohabitating pensioners, and finally the tax system that is particularly progressive in its treatment of pensioners and pension income. Taking complete actuarial fairness as the point of departure, we conduct a stepwise analysis to investigate how these different components of the National Insurance pension system impact on the gender gap in pensions and on inequality in the distribution of pension income within a cohort of pensioners. Keywords SammendragDenne artikkelen bruker mikro-simuleringsmodellen MOSART til å studere fordelingsvirkningene av det reformerte pensjonssystemet i Folketrygden. Vi undersøker hvilken betydning ulike komponenter i det nye systemet -blant annet kjønnsnøytralt delingstall, omsorgsopptjening og arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller -har for forskjellen mellom menns og kvinners pensjon og for den generelle ulikheten i pensjonsinntekt blant fremtidige alderspensjonister. Våre analyser skiller seg på en rekke punkter fra tidligere studier av fordelingsvirkningene av det reformerte pensjonssystemet. Vi konsentrerer oppmerksomheten om hvordan opptjeningsreglene i det nye pensjonssystemet slår ut for én fødselskohort, og vi ser på tre ulike utfall: fordelingen av pensjonsinntekt tidlig i pensjoneringsfasen, fordelingen av gjennomsnittlig pensjonsinntekt over hele individets pensjoneringsforløp og summen av pensjonsinntekter over pensjoneringsforløpet. Videre ser vi, i motsetning til tidligere studier, ikke bare på fordelingen av individinntekt men også på ekvivalert husholdsinntekt og et (nyutviklet) individuelt inntektsbegrep som tar høyde for forskjell i stordriftsfordeler mellom enslige og gifte/samboende pensjonister.

No abstract