Teoretisk og metodisk utvikling innenfor modellering og kompleksitetsteori har i kombinasjon med teknologiske fremskritt og tilgjengelighet på infrastruktur det siste tiåret, gjort det til en realitet, at man nå kan lage digitale kopier av komplekse sosiale systemer, såkalte multi-agent-simulasjonsmodeller. I slike virtuelle verdener kan man både eksperimentere med og teste politiske løsninger og ulike virkemidler på felt som for eksempel integrering, arbeidsledighet, helse, terrorisme, økonomisk vekst, etc. Verktøyet har dermed potensiale til å gi politikere, planleggere og andre nye kapabiliteter i forhold til en mer effektiv utnyttelse av offentlige ressurser samt utvikle mer presise virkemidler og instrumenter for å nå politiske mål. Vi redegjør for «state of the art» på feltet og diskuterer muligheter, begrensninger og ulike etiske problemstillinger knyttet til simulering av sosiale prosesser.

This article offers a heuristic framework that links several key aspects of the psychological models of John Bowlby, Heinz Kohut, and Murray Bowen, generating insight into an underlying set of isomorphic patterns in the shaping and reshaping of the self. This theoretical matrix of interlocking perspectives can facilitate our understanding of the formation – and promote the transformation – of selves as they engage within their familial and social worlds. The first section introduces some of these three authors’ key theoretical and therapeutic contributions and provides our rationale for linking some of their ideas and intervention strategies. The second section offers a brief review of earlier attempts at partial integration of these theories and describes the distinctiveness of our proposal. The third section outlines our proposed heuristic framework, which identifies some of the underlying structural similarities in the formation of the self, described in different ways and with varying emphases by these three scholars. Finally, we briefly explore some of the implications of the model for producing clinical insights into distinctive pathways for the transformation of the self.