Increasing numbers of people living with chronic and life-limiting diseases are actualising a greater need for palliative care. Physicians are an important provider for identifying the need for palliation, and effective follow-up requires physician collaboration across different service levels. This study aimed to explore and describe how physicians in hospitals and municipalities experience their roles and interactions in the care of palliative patients. Pair interviews were performed with seven physicians working in hospitals, primary care and nursing homes in Mid-Norway. Systematic text condensation was used to analyse the data, resulting in three main themes: The boundaries of palliative care, Alternating understandings of roles and Absence of planning. The physicians’ interactions with palliative patients appeared as a fragmented distribution of tasks rather than a real collaboration with shared responsibility. At both levels, the physicians seemed to assume withdrawn roles as a reaction to unclear and unspoken expectations and to avoid interfering with others’ responsibilities. Moreover, their understanding of palliative care and which groups should be included varied. Realising a collaboration between physicians that is beneficial for both patients and physicians, greater openness and real arenas for discussion and decision-making support are required.

For at hjemmet skal fungere som en god arena for palliativ behandling og omsorg, må samspillet mellom pasienten, pårørende og helsetjenesten baseres på trygghet. Hva som fremmer trygghet, er tidligere undersøkt både fra pasientens og pårørendes side, men sjelden sett som et samlet perspektiv med utgangspunkt i relasjonen mellom dem. Selv om det i dag anerkjennes at palliativ omsorg er relevant ved en rekke kroniske og progredierende sykdommer, er relevant kunnskap og tjenester konsentrert om kreftomsorg. Hensikten i denne studien var derfor å undersøke hva som fremmer trygghet hos pasienter og deres pårørende når de mottar palliativ behandling og omsorg i hjemmet, uavhengig av diagnose. Studien anvendte kvalitative intervju med 14 deltakere (sju pasienter og sju pårørende) fra fire kommuner i Midt-Norge. Vi gjennomførte analysen med kvalitativ innholdsanalyse, og det resulterte i tre hovedkategorier: Trygghet i å vaere i sitt hus og bomiljø; Trygghet i å motta tjenester og dele ansvar; og Trygghet i å ha tillit til at hjelpen vil vaere der når den trengs, med tilhørende underkategorier. Relasjoner som var kjente, innfridde og skapte håp, fremmet en felles situasjonstrygghet hos pasienter og pårørende, selv om sykdomsbildene var ulike.