Day care services for persons with dementia are becoming an important aspect of community services. Place, therefore, becomes vital concerning how such establishments are organized regarding both the physical and social environment and the programs that are offered. The aim of this study was to describe the influence of place on everyday life in two different organized daycare services for persons with dementia. Based on observations and informal conversations with persons with dementia and staff members at a green care farm and a regular day care, we used an inductive manifest content analysis. The analysis reveals a main category: enabling and collaboration in daily life. The results are discussed in light of Goffman's analysis of the structures of social encounters from the perspective of the dramatic performance. The main findings in this study involve how place contributes to enabling activities and collaboration between participants and staff, as it influences participants' ability to achieve an active or passive role in everyday life at the day care services.

Relatives often become involved in the care of people with dementia who are living at home. The caregivers' burdens are extensively described in several studies, and one of the most common, unmet needs of the caregivers is the opportunity for daytime activities. The aim in this qualitative study is therefore to explore the everyday lives of eight relatives of people with dementia who are receiving day care services. A content analysis is used, and three major themes emerge and are discussed: 1) when life becomes chaotic; 2) rebuilding a new, everyday life; and 3) the agonies of choice. The findings indicate that day care service offers respite care, and, at the same time, it gives both the relatives and those with dementia a meaningful day. These findings can also be described as relatives traveling a route from a situation characterized by chaos and suffering to a new life situation that has meaning through day care services. It is important to note that despite this new meaning in the relatives' lives, the relatives continue to struggle with decisions about the futures of their loves ones in regard to the dilemma of placing them in an institution versus aging in place.

Although physical exercise reduces risks of disease and improves older persons' quality of life and daily functioning, people become less active with advancing age and few exercise regularly. The aim of the study was to illuminate older persons' experiences of regularly exercising in groups. Three focus group interviews were conducted with 18 community-dwelling people aged 80 years and over. They were asked about their experiences of exercising regularly, changes in physical functioning and health, and the value of exercising in groups. The interviews were analysed using qualitative content analysis. Three main themes and five subthemes were identified. The findings showed that exercising contributed to experiences of well-being, maintenance or improvement of physical functioning. Exercising in groups resulted in companionship, satisfaction, mutual support and encouragement. Self-efficacy was expressed in the interviews. Health personnel may enhance physical exercise in older people by combining activities that promote wellbeing, maintenance or improvement of physical functioning, and social contact. Self-efficacy can be enhanced by focusing on physical progress and coping experiences and reducing risks and discomfort while exercising. IntroduksjonDet er godt dokumentert at fysisk trening fremmer helse og bidrar til lavere sykdomsrisiko, bedre livskvalitet og økt funksjonsdyktighet i eldre a˚r. 1-4 Anbefalt aktivitet for mennesker over 65 a˚r er minimum 30 minutters gange i moderat tempo hver dag, evt. i mindre bolker av fem til ti minutters varighet. 5 Eldre med nedsatt funksjonsnivae ller sviktende helse anbefales a˚vaere sa˚fysisk aktive som evne og helsetilstand tillater. 6 Fysisk aktivitet omfatter all kroppslig bevegelse og aktiviteter i dagliglivet som øker energiforbruket utover hvileniva˚. Begrepet trening er mer avgrenset og defineres som fysisk aktivitet som er planlagt, strukturert og utføres regelmessig for a˚bedre eller vedlikeholde helse eller prestasjonsniva˚. 2,6 Undersøkelser viser at det aldri er for sent a˚begynne at rene og at treningseffekten er like god hos eldre som hos yngre. 2 Selv en beskjeden økning i daglig aktivitetsnivaf ører til helsegevinst. 7 Eldre med da˚rligst fysisk form har størst helsegevinst av trening, selv i langt fremskreden alder. 2 Pa˚tross av at fordelene med fysisk trening er godt dokumentert, viser undersøkelser at folk blir mindre aktive med alderen. 2,6,8,9 En undersøkelse fra Helsedirektoratet 10 viste et tydelig fall i aktivitetsniva˚et etter fylte 70 a˚r, og bare 20% tilfredsstilte anbefalingene. Helsedirektoratets anbefalinger er blitt kritisert for a˚legge for mye vekt pam a˚lrettet trening framfor aktiviteter som har egenverdi og skaper glede og mening i hverdagen. 11 Mange faktorer pa˚virker graden og mengden av fysisk trening hos eldre. I tillegg til helse, vil tidligere livstil, kjønnsforskjeller, utdanning, sosial status, etnisitet og sosiokulturelle normer og forventninger innvirke. [12][13][14] Mens aktiviteter som husarbeid og turer i skog og mark er ...

Denne studien beskriver de eldste eldres erfaringer med bruk av KOMP, en digital kommunikasjonsteknologi for sosial kontakt utviklet for å redusere ufrivillig ensomhet og sosial isolasjon. Empirisk bygger studien på semistrukturerte intervjuer med seks eldre hjemmeboende over 80 år. Gjennom en refleksiv tematisk analyse er funnene gruppert i fire tema: Prisgitt andres initiativ og vilje, tettere kontakt med familien, kontroll og trygghet og impulser og aktivitet i hverdagen. Erfaringene med KOMP er i hovedsak positive, knyttet til deres livssituasjon og sosiale nettverk. Siden KOMP i seg selv er innholdsløs som teknologi vil erfaringene med å ha KOMP være avhengig av om, og hvordan KOMP brukes. Studien viser at erfaringene med KOMP er knyttet til både tilsiktede og utilsiktede funksjoner.

Hensikten med artikkelen er å beskrive erfaringer fra utprøving av ny praksismodell ved vernepleierutdanningen ved Nord universitet i perioden 2016-18. Målet med modellen var å utvikle et tettere samarbeid mellom utdanning og praksisfelt og å sikre god kvalitet på praksisstudiet. Metode: Det ble anvendt aksjonsforskning som tilnærming for å utvikle modellen. Evalueringen ble gjennomført ved hjelp av fokusgruppeintervju med studenter fra 1. og 2. studieår og deres praksisveiledere. Resultat: Organisering og rammer kan muliggjøre samhandling mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjon. Trygghet i læringsprosessen skapes gjennom studenter i par og faste praksisveiledere. Konklusjon: Flerårig lederforankret avtale som avklarer faste møtepunkter mellom praksisfelt og utdanning er sannsynligvis sentralt for kontinuitet i samarbeidet. Møtepunkter for gjensidig utveksling av informasjon, utvikling av felles forståelse av kompetansekrav bidrar til å sikre et systematisk samarbeid. Strukturert veiledningsprosess kan gi gode forutsetninger for læring i praksisstudiet.  Studenter i par og veiledningskontrakt kan være gode verktøy for å sikre kvalitet i praksisstudiet.