Background: There is ample evidence for several pharmaceutical treatments that adherence in terms oftreatment duration and dose is suboptimal. The actual drug intake cannot be observed directly in prescriptiondatabases, which only register drug redeemed and a limited number of patient characteristics. Consequently,the actual dose and duration of treatment must be inferred from observed redemptions. Persistence can thenbe expressed as treatment duration (also referred to as drug survival).Method: We used data from the Norwegian Prescription Database (NorPD) on redemptions of statins (ATCcodeC10AA) for the period 2010-2019 to explore three methods for determining prescription durations andin turn persistence (treatment duration): (i) The DDD-method using the number of DDD redeemed; (ii) Thedose-unit approach using the number of tablets redeemed; (iii) The reverse waiting time distribution method(WTD), which estimates prescription duration as the 90th percentile of the distribution within which patientsin ongoing treatment will have a new subsequent redemption. The three methods for estimating prescriptionduration were then used to estimate treatment duration using Kaplan Meier (KM) survival functions. For theDDD-method and the dose-unit approach we conducted sensitivity analyses assuming that one DDD or onetablet would last for 1.00, 1.25 or 2.00 days. We also tested the impact of grace periods in sensitivity analyses.Results: Treatment duration and drug survival varied substantially for the same patients depending on thechosen method, duration of a DDD or a tablet, and inclusion of grace periods. The 25th percentile of treatmentduration was 100 days for the DDD approach with one DDD per day, 100 days with the dose-unit approachwith one tablet per day and 453 days with the WTD approach.Conclusion: When estimating treatment duration from prescription databases one should be aware that thesemeasures of persistence are highly influenced by the chosen methodology. The choice of method should beinformed by the clinical context with a preference for use of methods based on a formal model.

Erik Magnus Saether har doktorgrad i samfunnsøkonomi, er partner i Oslo Economics og medlem i den regjeringsutnevnte ekspertgruppen for samfunns analyse av covid-19 (Holdengruppen). Forfa eren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han arbeider i Oslo Economics og er medlem i Holdengruppen.Hanna Isabel Løyland er utdannet siviløkonom og er seniorøkonom i Oslo Economics. Forfa eren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Hun arbeider i Oslo Economics.Christoffer Bugge er siviløkonom, har avlevert doktorgradsavhandling i helseøkonomi og er manager i Oslo Economics. Forfa eren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han arbeider i Oslo Economics.Samfunnsbyrden ved covid-19-pandemien er vanskelig å fastslå, men en videreføring av stren smi everntiltak vil vaere for kostbart i forhold til gevinsten ved lavere sykdomsbyrde nå som andel av befolkningen er vaksinert.Det er umulig å presist anslå samfunnsbyrden ved covid-19-pandemien, men The Economist (1, 2) har forsøkt: Globalt anslo de en overdød millioner mennesker ved årsskiftet 2021/22 og økonomiske kostnader til om lag 10 billioner dollar -kun overgå av depresjonen i 1930-åre verdenskrigene. I Norge har vi foreløpig begrenset helsekonsekvensene til 1 300 dødsfall og 7 300 sykehusinnleggelser med covid-19 som h De økonomiske krisetiltakene iverksa i 2020 og 2021 har samtidig kostet den norske statskassen 233 milliarder kroner, hvorav 104 milliard re et til naeringslivet, 39 milliarder til husholdninger, 70 milliarder til samfunnskritiske sektorer og 10 milliarder til kultur, idre og frivi «Pandemien og smitteverntiltakene fører til tapt verdiskaping, redusert velferd og et dårligere tilbud til andre pasienter» Pandemien og smi everntiltakene fører til tapt verdiskaping, redusert velferd og et dårligere tilbud til andre pasienter. Holdengruppen, e som har utarbeidet samfunnsøkonomiske vurderinger av smi everntiltak, vaksinestrategi og økonomiske kompensasjonsordninger, har beslutningen i Norge om å kontrollere smi en i påvente av vaksinering og økt kunnskap om pandemien (5). Regjeringen har nå sa som 18 år skal få tilbud om oppfriskningsdose innen utgangen av februar 2022 (6), og fremover mener vi at kapasiteten i helsetjenesten burde t vekt i vurderingen av behov for tiltak, mens smi enivået i seg selv burde vaere mindre viktig.