SAMMENDRAG Hvordan reguleres og forhandles det rundt ungdoms dataspilling i familier med ikke-vestlig bakgrunn i Norge? Dette er spørsmålet som utforskes i dette kapitlet, som utforsker kilder for konflikt og modeller for konfliktløsning knyttet til dataspill i et familieperspektiv. Et kvalitativt empirisk materiale blir analysert i lys av diskursteori. Funnene viser at de mest harmoniske modellene er de som baserer seg på dialog, tillit og gjensidig deltaking fra ungdom og foreldre.

SAMMENDRAG Studien utforsker hvordan ikke-vestlig ungdom i Norge navigerer mellom lokale og globale kontekster gjennom dataspill, og hvordan dette former deres identitet. Studien tar utgangspunkt i teorier om transnasjonalisme, kjønn og teknologi. Ved bruk av kvalitative metoder avdekker studien komplekse identitetsmanifestasjoner som er globalt forbundet, men lokalt forankret. I stedet for en ofte brukt dualistisk referanseramme, foreslår forfatterne å forstå dette i lys av en mangfoldig referanseramme.ABSTRACT This study explores how immigrant youth in Norway navigate video games between local and global contexts and how this shapes their identities. Drawing from theories of transnationalism, gender and technology, the study employs qualitative methodologies that unravel complex identity manifestations that are globally connected but locally anchored. Rather than an often-used dual frame of reference, the authors suggest interpreting this through a multiple frame of reference. ACKNOWLEDGMENTSWe want to thank the The Norwegian Media Authority for funding this research project. We also want to thank the youth who shared their stories with us. The research project is approved by NSD. The authors have no conflict of interest.