No abstract

Forskning viser at utviklingen av lærerstudenters profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) i svak grad har vært arbeidet med i norsk grunnskolelærerutdanning. Imidlertid er det behov for oppdaterte studier og kunnskap om hvordan ulike fag i dag arbeider med PfDK. I artikkelen har vi lagt Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (lansert av Utdanningsdirektoratet i 2017) til grunn når vi har innhentet og analysert data. Vi undersøker om det er forskjell mellom hvordan lærerutdannere fra ulike faggrupper legger til rette for studenters PfDK-utvikling og hva som karakteriserer arbeidet med implementering av PfDK i fagene. Studien har et deskriptivt design basert på selvrapporterte data fra en tverrsnittsundersøkelse om PfDK, gjennomført ved fem norske lærerutdanningsinstitusjoner. Vi finner at det er tydelig sammenheng mellom faggruppetilhørighet og hvordan lærerutdannere arbeider med PfDK, men lærerutdannernes «vurdering av egen teknologibruk» er også av betydning for hvordan de implementerer PfDK. Lærerutdannere i Pedagogikk og elevkunnskap og i den sammensatte kategorien «annet» oppgir i større grad enn de andre å jobbe med PfDK. Lærerutdannere fra samfunnsfag skårer over gjennomsnittet, de fra språkfag og praktisk-estetiske fag skårer omtrent på gjennomsnittet, mens lærerutdannere fra KRLE og realfag skårer under. En del profesjonsaktuelle PfDK-temaer vies generelt lite oppmerksomhet i alle fag. Resultatene gir innsikt som er relevant for nasjonale ramme¬settere og grunnskolelærerutdanninger i deres arbeid med å sikre at alle lærerstudenter utvikler PfDK og blir godt forberedt for å utøve yrket i en digital tid. Nøkkelord: profesjonsfaglig digital kompetanse, PfDK, grunnskolelærerutdanning, profesjonsfaglige tverrfaglige temaer, PfDK-rammeverk Digitalization in teacher education: How professional digital competence is addressed in different subjects AbstractResearch shows that the development of teacher students' professional digital com-petence (PDC) has been given little priority in Norwegian teacher education (for primary and lower secondary level). However, we need updated studies about how PDC is addressed in different subjects in TE. In this article, we use PDC in line with how it is presented in Professional Digital Competence: A Framework for Teachers, launched by the Directorate for Education and Training in 2017. We investigate differences between how teacher educators from various subject groups facilitate teacher students’ development of PDC, and what characterizes the implementation of PDC in these groups. The study has a descriptive cross-sectional design based on self-reported data from five Norwegian teacher education institutions. Results reveal a clear association between subject group affiliation and how teacher educators work with PDC. In addition, we find that how teacher educators evaluate their own technology use, also affects how they implement PDC. Teacher educators in Pedagogy and in the mixed subject group named Other address PDC to the greatest extent. Teacher educators in Social Sciences score above average. Teacher educators in Language and in Practical-Aesthetic subjects score approximately on average, while teacher educators working with KRLE (Christianity, Religion, Philosophies of life and Ethics) and with the STEM subjects score below. Some PDC topics that have received attention in the teacher profession, are paid little attention to across all subject groups. Our results provide new insights relevant to national stakeholders and teacher educations in their effort to ensure that all teacher students develop PDC and become well prepared for their future work-life in a digital age. Keywords: professional digital competence, PDC, teacher education, professional interdisciplinary topics, PDC framework

Forskning viser at utviklingen av lærerstudenters profesjonsfaglige digital kompetanse (PfDK) i svak grad har vært arbeidet med i norsk grunnskolelærerutdanning. Imidlertid er det behov for oppdaterte studier og kunnskap om hvordan ulike fag i dag arbeider med PfDK. I artikkelen har vi lagt Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (lansert av Utdanningsdirektoratet i 2017) til grunn når vi har innhentet og analysert data. Vi undersøker om det er forskjell mellom hvordan lærerutdannere fra ulike faggrupper legger til rette for studenters PfDK-utvikling og hva som karakteriserer arbeidet med implementering av PfDK i fagene. Studien har et deskriptivt design basert på selvrapporterte data fra en tverrsnittsundersøkelse om PfDK, gjennomført ved fem norske lærerutdanningsinstitusjoner. Vi finner at det er tydelig sammenheng mellom faggruppetilhørighet og hvordan lærerutdannere arbeider med PfDK, men lærerutdannernes «vurdering av egen teknologibruk» er også av betydning for hvordan de implementerer PfDK. Lærerutdannere i Pedagogikk og elevkunnskap og i den sammensatte kategorien “annet” oppgir i større grad enn de andre å jobbe med PfDK. Lærerutdannere fra samfunnsfag skårer over gjennomsnittet, de fra språkfag og praktisk-estetiske fag skårer omtrent på gjennomsnittet, mens lærerutdannere fra KRLE og realfag skårer under. En del profesjonsaktuelle PfDK-temaer vies generelt lite oppmerksomhet i alle fag. Resultatene gir innsikt som er relevant for nasjonale rammesettere og grunnskolelærerutdanninger i deres arbeid med å sikre at alle lærerstudenter utvikler PfDK og blir godt forberedt for å utøve yrket i en digital tid.

In this study, we explore the perceived affordances of simulation-based learning (SBL) among online student teachers in Norway. We investigated how simulations mediate professional learning when coupled with educator-led debriefings and peer-led focus groups. Using an exploratory qualitative design, we examined 21 pre-service teachers’ perspectives on their experiences of this SBL intervention. We analysed peer-led focus group data, as well as written reflection logs. Our findings reveal that despite experienced technical challenges, the overall intervention afforded work-life relevant practice, prompting collaborative reflection. In addition to expert feedback, the peer-led focus group discussions are found to be a key component of the SBL design, as these enabled collaborative reflection over a shared practice teaching experience. The findings imply that SBL can be used to bridge the theory-practice gap, a recurring challenge in the field. Consequently, SBL has transformative potential in teacher education.

preget sektoren. I denne studien har vi undersøkt bruk av videofortellinger som redskap for å fremme fagansattes refleksjon over egen utdanningspraksis. Observasjon av diskusjoner mellom 13 undervisere fra ulike studieprogram og fag, er analysert i artikkelen. Diskusjonene som er studiens analyseobjekt, foregikk på et kurs i UH-pedagogikk (vår 2016). Før kurset så informantene to videofortellinger om omvendt undervisning. Studien viser at videofortellingene og spørsmålene som er knyttet til, fungerer som redskap for refleksjon i tverrfaglige kontekster. Selv om akademiske og fagspesifikke tradisjoner i en del tilfeller hemmer refleksjon over ny praksis, bidrar et tverrfaglig miljø til å fremme refleksjon.Nøkkelord videofortelling, refleksjon, praksisutvikling, høyere utdanning, omvendt undervisning ABSTRACT Lately, higher education leaders and units supporting teaching development have worked to motivate academic staff to explore the pedagogical potential of digital technologies when used in teaching and learning. In the present study, we investigate one such initiative -the use of video stories as a tool for promoting reflection on teaching practices amongst academic staff. We have analyzed observational data gathered when 13 teachers from different study programs and disciplines discussed the flipped classroom method in a teaching and learning course (spring 2016). As a preparation to the course, the teachers watched two video stories about flipped classroom practices. Although academic and subject-specific traditions to some extent hamper reflections about new teaching practices, the data shows that video stories in combination with given questions promoted reflection in the cross-disciplinary group we studied.