The term voice is frequently used in current writing research. This review gives an overview of empirical studies which aimed to identify voice features in academic texts written by students and/or professional writers. The purpose of this article is to show how the understanding of voice and the aims and approaches used in the studies are intertwined. Many studies build on Hyland's (2008) interactional model which has contributed to insights into voice-related issues in academic writing. However, the overemphasis on linguistic features, such as the use of first person pronouns, entails the risk that research on voice ignores content-related features that might be more relevant in the construction of voice. In addition, this review emphasizes the need to relate voice features to the specific context where the writing occurs. The reader-based approach used in the studies by Matsuda and Tardy (Matsuda & Tardy, 2007;Tardy & Matsuda, 2009) or the combination of different methodological tools, as used by Dressen-Hammouda (2014), allows taking into account contextual aspects such as the insider knowledge of the disciplinary community and/or the genre, thus demonstrating how the writer's voice is always embedded in ways of knowledge making and writing traditions.

Bacheloroppgaven -hvordan skal denne sjangeren forstås?En undersøkelse av bacheloroppgavens rammebetingelser Ingrid StockInstitutt for språk og litteratur Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ingrid.stock@ntnu.no SAMMENDRAG I kjølvannet av Kvalitetsreformen ble bacheloroppgaven innført på flere universiteter og høyskoler for å styrke bachelorgraden. I noen fag er oppgaven en helt ny sjanger som har ført til en del usikkerhet både blant faglaerere og studenter. Denne artikkelen undersøker og diskuterer sjangeren bacheloroppgaven og dens muligheter. Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av emnebeskrivelser og andre dokumenter fra Det humanistiske fakultetet på NTNU undersøker jeg hvordan bacheloroppgaven beskrives, hvilket laeringsutbytte som er tilsiktet, og hvilke laeringsaktiviteter som skal føre til ønsket resultat. Undersøkelsen viser stor variasjon mellom de ulike fagene. Samtidig ser det ut som om bacheloroppgaven stort sett forstås som et selvstendig, vitenskapelig arbeid hvor det legges stor vekt på utvikling av forsker-og skrivekompetanse. Ved hjelp av faglitteratur og andre studier diskuteres resultatene, og bacheloroppgavens muligheter belyses. Slik skal denne artikkelen vaere et innspill i diskusjonen om økt kvalitet i høyere utdanning.Nøkkelord rammebetingelser, forskningsprosjekt, skrivekompetanse, faglig identitet, veiledning ABSTRACT In the wake of the Quality Reform, the bachelor thesis has been introduced in many universities and university colleges in order to strengthen the bachelor degree. However, this new genre leads to uncertainty among both teachers and students. This article investigates and discusses the bachelor thesis and its potential. Based on a qualitative content analysis of course descriptions and other documents from the Faculty of Humanities at NTNU, this paper seeks to address the following questions: How is the bachelor thesis described? What are its intended learning outcomes? What kind of learning activities are offered or required