Mens forskning på nye lærere ofte retter oppmerksomheten mot det performative aspektet ved lærerarbeid, undersøker denne artikkelen nyutdannedes møte med skolen som organisasjon. Fem nye lærere ble intervjuet i det siste semesteret i lærerutdanningen og etter de tre første månedene i arbeid. Gjennom utdanningen har de dannet seg et visst kjennskap til skolen og dens kultur, og de både gleder og gruer seg til lærerjobben. Likevel, som arbeidssøkere stiller de få krav til sin fremtidige arbeidsplass. Resultatene i studien viser at de nye lærerne får svært utfordrende arbeidsbetingelser og mangelfull mentorstøtte eller veiledning. Artikkelen konkluderer med en bekymring over at det er de erfarne lærernes behov som blir prioritert framfor behovene til de nyutdannede. Avslutningsvis diskuterer vi studiens resultater og kommer med forslag til implikasjoner både for forskning og oppfølging av nyutdannede.

Materialet i denne åpen tilgang-versjonen av publikasjonen omfattes av åndsverkloven og er utgitt under lisensen Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). Denne lisensen gir tillatelse til å kopiere, distribuere eller spre materialet i hvilket som helst medium eller format, og til å remikse, endre eller bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle. Disse frihetene gis med følgende forbehold: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av materialet. Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater. Fullstendig lisenstekst kan leses på https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode.no Merk at andre rettigheter, som reklamerettigheter, personvern og ideelle rettigheter, kan begrense bruken av dette materialet.Boken er fagfellevurdert i henhold til UHRs retningslinjer for vitenskapelig publisering.

Denne fjerde NAFOL-boken er nok et viktig bidrag til kunnskapsfeltet om og for lærerutdanningen. Som tidligere NAFOL-bøker inneholder den en samling av forskningsartikler om verdi og validitet i lærerutdanningsforskning som krysser nasjonale grenser, fagdisipliner og ikke minst utdanningsnivå, fra barnehage til videregående og forskeropplæringen. Med artikler fra England, Østerrike, Italia, Island og Norge gir boken et innblikk i dagens internasjonale lærerutdanningsforskning, særlig med tanke på at data er hentet inn fra Hviterussland og hele Europa. Også i denne boken har vi valgt å beholde originalspråket artiklene er skrevet på, og det er med glede vi ser at flere norske forskere melder seg inn i det internasjonale forskningsmiljøet ved å skrive på engelsk. Samtidig er det viktig å ivareta det norske språket i forskningsformidlingen, og denne boken søker etter å finne en balanse mellom internasjonal og nasjonal formidling. Det er et stort mangfold både i forskningstematikken og forskningsmetoder, noe som preger forskningsfeltet. NAFOL står sentralt i denne positive utviklingen med sine vel 200 tidligere og nåværende stipendiater. NAFOL-bøkene, og ikke minst denne boken, gir et godt bilde av dagens lærerutdanningsforskning. NAFOLs arbeid og bidrag til lærerutdanningsforskning er kjent langt utover Norge, og denne boken symboliserer den internasjonale dialogen om lærerutdanningsforskning som NAFOL aktivt deltar i. Boken er en unik kilde for forskere som ønsker å holde seg oppdatert om norsk og internasjonal lærerutdanningsforskning.

I denne artikkelen undersøker vi praksislæreres forståelse av sin rolle som lærerutdannere. Denne kvalitative studien er basert på analysen av 104 refleksjonsnotater fra praksislærere ved fem lærerutdanningsskoler i Norge. Deltagerne ble bedt om å reflektere over sin rolle som lærerutdannere. Under analyseprosessen kom vi fram til at deltagerne i studien forstår sin lærerutdannerrolle som (1) portvoktere for- og ivaretagere av lærerprofesjonen, (2) veiledere og (3) relasjonsbyggere og rollemodeller. Vi diskuterer studiens resultater i lys av teori og tidligere forskning samt reflekterer rundt de etiske overveielsene som kan ha påvirket studiens resultater. Studien kaster et kritisk blikk på betydningen av en større involvering av praksisfeltet i profesjonskvalifiseringen av lærerstudenter.

No abstract